Den som har øre, han høre.

«Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene.»

Selv om en har to ører, er det ingen selvfølge at en hører hva som sies. Spesielt ikke når Gud taler. Det kan virke som om det har med hjertets innstilling å gjøre. Det står fortalt om den første som tok imot evangeliet i Europa, forretningskvinnen Lydia, at «Herren åpnet hennes hjerte, så hun gav akt på det som ble talt av Paulus.» (Apgj.16:14)

Noen ganger er det skjebnesvangert å ikke høre. Tenk på dem som levde på Noas tid.

Gud var i ferd med å føre en dom over verden. Han varslet Noa. Og Noa trodde Gud. Han ble en forkynner for sin samtid om hva Gud hadde sagt. (2.Pet.2:5) Hørte de? Ja. Men ikke slik at hjertet var åpent. Det fikk katastrofale følger. De gikk under da flommen kom. Det var for sent da det begynte å regne. Da var Arken lukket. Av Gud selv.

Problemet var ikke at Gud ikke hadde talt. Problemet var at folk ikke lyttet.

Det er Guds natur å varsle. Som oftest kommer advarselen gjennom mennesker han bruker.

Gud var i ferd med å føde en frelser i Israel. Kom han brått og uventet? Så visst ikke. Allerede flere tusen år i forveien hadde Gud gitt Eva et løfte om en frelser. Siden ble det gjentatt gang på gang av Herrens profeter. Daniel anga tidspunktet og Mika stedet for hans fødsel. Da det hadde skjedd brukte Gud en engel, vismenn fra et annet land og to gamle gudfryktige mennesker i hovedstaden for å annonsere nyheten. Senere, da han som voksen trådte frem for offentligheten, var det etter at døperen Johannes hadde identifisert ham som Guds offerlam. Jesus oppfylte Skriftene gjennom alt han sa og gjorde. Og likevel, lederskapet og størstedelen av folket hørte ikke. Da han for siste gang så Jerusalem, kunne han ikke holde tårene tilbake: «Visste du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne...Dine fiender skal slå deg til jorden, og dine barn i deg. De skal ikke la stein bli tilbake på stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.» (Luk.19:44)

Når Gud har talt, sitter vi selv med ansvaret. Jesu advarsler falt på døve ører. Det hjalp ikke å fortsette med rituelle handlinger. Nå gjorde Gud noe nytt. Den som ikke hørte denne mannen fra Nasaret gikk fortapt. Noen årtier senere jevnet også den romerske hærfører, Titus, Jerusalem med jorden.

Folk har alltid vært fascinert av fremtiden. Og mange prøver på forskjellig måte å få en titt inn bak forhenget. Men Gud er den eneste som er i stand til å «fortelle enden fra begynnelsen og fra fordum tid det som ennå ikke har skjedd.» (Jes.40:6)

Det finnes 737 forskjellige forutsigelser om fremtiden i Bibelen. Av disse har 594 allerede gått i oppfyllelse. De som gjenstår er om begivenheter knyttet til verdens ende. Siden det ennå ikke har skjedd, har Bibelen vist seg å være hundre prosent nøyaktig så langt. Hvorfor er det da ikke større interesse for guddommelig åpenbaring?

Historien vil bli brakt til en avslutning. Og det av et menneske. Ikke ved å trykke på en atomknapp, men ved å åpne en bokrull i himmelen. Der står alle begivenheter i forbindelse med enden nedtegnet. Når dramatikken topper seg, vil Jesus komme tilbake til jorden for å ta kontrollen over avslutningen. Slik er det kristne håp. Jesus vil ta makten. Den Jesus som ble tatt opp til himmelen er den samme som skal komme tilbake for å regjere. I den lille tid som gjenstår før dette skjer, har mennesker muligheten til å åpne sine hjerter. Spesielt vi som kaller oss kristne trenger en skjerpe lydhørhet nå. Den som har øre å høre med, han høre hva Ånden sier til menighetene, sa Jesus.

Andakt i avisen Dagen, Velsignet Helg. Lørdag 26.01.08 av Alv Magnus.

Mer fakta om Bibelen

• Ca. år 132 f.Kr.: GT oversatt til Gresk.
• Ca. år 0: Jesu fødsel.
• Ca. år 33: Jesu himmelferd.
• Fra år 100 e. Kr.: Apostlenes skrifter er kjent og brukes i de første kristne menighetene.
• År 125: Eldste kjente papyrushåndskriftet til NT. Funnet i Egypt i 1920.
• År 303: Keiser Diokletian utstedte ordrer om å utslette kristne og bibelen.
• 300-tallet: Presten Lucian (døde 312) samler "Textus Receptus", manuskriptet som protestantiske bibler bygger på.
• År 325: Keiser Konstantin befalte Eusebius å bevare 50 eksemplarer på statens regning.
• År 380: Bibelen oversatt til gotisk av munken Wulfila. (Utelot 1. og 2. Kongebok).
• År 382: Munken Hieronimus fikk i oppdrag av paven å oversette bibelen til latin.
• År 384: Hieronimus fullførte evangeliene på latin.
• Ca. år 400: Bibelen tilgjengelig på latin.
• Ca. år 700: Den engelske munken Beda oversetter Johannesevangeliet til anglosaksisk.
• År 1299: Kirkemøtet i Toulouse: Forbudt å lese Bibelen på morsmålet, bare på latin.
• Ca. år 1300: Stjorn, oversettelse av deler av GT til gammelnorsk.
• År 1384: Wycliffe oversetter Bibelen til engelsk.
• År 1410: Katolske kirke samler og brenner Wycliffes skrifter.
• År 1455: Gutenberg trykker 180 bibler på latin.
• År 1488: Første trykte utgave av GT på hebraisk, utgitt i Italia.
• År 1517: Septuaginta trykket på gresk av den spanske kardinalen Ximenez.

Sagt om Bibelen.

• Det er umulig å lede verden uten Gud og Bibelen. (George Washington)
• Personer er ikke motstandere av Bibelen fordi den motsier seg selv, men fordi den motsier dem. (Ukjent).
• Det nye testamentet er den største boka som verden noen sinne har kjent til. (Charles Dickens)
• Jeg har gjort en pakt med Gud at han verken sender meg syner, drømmer, ikke en gang engler. Jeg er fornøyd med Den hellige skrift som gave. Den gir meg mer enn nok instruksjoner og alt det jeg trenger i dette livet og det kommende. (Martin Luther).
• Folk flest har problemer med de delene av Bibelen som de ikke forstår. Jeg har problemer med de delene jeg forstår. (Mark Twain)
• Bibelen vil holde deg unna synd, eller så vil synd holde deg unna Bibelen. (D.L. Moody)
• Bibelen er ikke bare en bok, men et levende vesen, med kraft til å overmanne alle som står den imot. (Napoleon Bonaparte).
• Mellom Bibelens to permer finnes svaret på alle de problemer som mennesker møter. (Ronald Reagan)
• - Et århundre til, og det vil ikke finnes noen bibel. (Voltaire)

Fakta om Bibelen

Hva er det som gjør Bibelen til en enestående bok i verdenslitteraturen?
Bibelen er verdens mest leste bok og er i dag oversatt til 370 språk, men det blir over 2426 dersom også bibeldeler regnes med.(2006).

* Bibelens bøker ble til i løpet av et tidsrom på nesten to tusen år - først som muntlig
overlevering og senere nedskrevet på papyrus og pergament. Det er mange
forfattere, og de har ulik bakgrunn. Bibelen er en samling på 66 bøker - 39 i Det
gamle testamente, opprinnelig skrevet på hebraisk - og 27 i Det nye testamente,
opprinnelig på gresk.

* Selv om Bibelen består av flere bøker, er det like fullt èn bok. Jesus Kristus er det samlende tema.
Hele GT forbereder hans komme gjennom Messias-profetiene. Evangeliene i NT inneholder en biografisk
skildring av Jesu liv, død og oppstandelse. Apostlenes gjerninger viser hvordan Jesus lever i de troende ved Den
Hellige Ånd, og brevlitteraturen tolker Hans ord og gjerning.

* Bibelen er en viktig historisk kilde, og originalmanuskriptene er langt bedre bevart enn andre samtidige
skrifter.

* Mange - også ateister - ser på Bibelen som høyverdig litteratur.

Magnus Malm skriver i sin bok "Veven":
"Livsløgnen er en del av oss, mennesket er en meget dyktig bedrager helt fra barndommen av. Og den første vi lurer, er oss selv. Vi gjør det for å beskytte oss. Vi stjeler av velvilje. Vi synes synd på oss selv, og vil ikke skremme oss selv uten at vi er helt nødt. Livet er vanskelig nok som det er, tenker vi - og det er helt sant. Men mennesket er mer enn en livløgn, for selve søkenen er ingen løgn.
Den hellige Augustin skriver: "Søk det du søker, men søk det ikke der du søker."

Våre livsløgner forvandles til skattkamre når vi avslører løgnenes utvendige falskhet, men like fullt fortsetter å søke, trofast og ærlig."

Bibelen gjør krav på å være Guds ord. Prøv den!!

Det handler om å våge.

Klipp fra innlegg i avisen Dagen i dag:
"DET ER VEL UMULIG å ikke bli preget av kultur.
Det er også veldig vanskelig å ikke bli påvirket av erfaringer, men om vi våger å la Gud vise oss hvem han virkelig er, kan vi kjenne igjen hans storhet rundt oss, også i det lille. Vi kan kjenne han, ikke bare som menneskebud, men for den han er. Vi kan kjenne han igjen!" (Linda Helen Haukeland)

Kristendommens storhet.

Fant denne artikkelen i helgebilaget til avisen Dagen i sommer, og tok kopi av den til min datamaskin. Den er så god at jeg vil at flere skal få del i den: Velbekomme!!

Velsignet Helg 27
LØRDAG 14. juli 2007

FRISPARK: Nina Karin Monsen, filosof og forfatter

ÅSE KLEVELAND OPPGA nylig religionens onde virkninger som begrunnelse for å bli ny leder i Human-Etisk Forbund. En slik blindhet hos human-etikere er ikke uvanlig. De kaller kristendom for overtro og irrasjonalitet. Gud forkastes fordi han er menneskeskapt. De slår all religion i hartkorn og hevder at religion er årsak til alle sosiale problemer.

Om kristendom er overtro, er human-etikk undertro. Om kristendom er irrasjonell, blir
human-etikken ikke derfor rasjonell. Humanetikk er faktisk bare et overflatisk livssyn. Det kommer også fra mennesket. Verden blir ikke mer objektiv om Gud forsvinner, den blir bare mer livløs. Human-etikken har ikke noe dødssyn, og kan ikke forklare menneskelivets store motsetninger og utfordringer. Den livnærer seg på kristne ideer uten å takke.

KRISTNE TAR I VÅRE DAGER ikke igjen ovenfor kritikere. De vil ofte være så snille. Men nå er det på tide at mange snakker høyt om den religionen som slett ikke ligner de andre. Ofte opplever jeg kristne som for private. De fremstår ikke som troende i utide. Det kan virke som om de er kristne mest for seg selv. Kanskje er det en følge av Lutherdommens syn om at mennesket står alene med Gud og frelses ved nåden alene. Da blir bønnen viktig, ikke samtalene om Gud. Det som finnes i den enkeltes hode og hjerte får betydning, det som ytres blir ikke vesentlig. Kanskje er denne tausheten grunnen til at mange moderne mennesker ofte ikke forstår hva kristendom er. De kjenner det kristne tankemønsteret best fra dets kritikere. Men ideen om menneskets verdighet og derved alle menneskerettigheter kom med kristendommen.

Mennesket har iboende verdighet som Guds barn. Gud kan ikke skape noe som er uverdig,
han skaper i sitt bilde. Mennesket er skaperverkets ypperste skapning, et vesen med personlighet og sjel. Mennesket bekrefter sin verdighet ved å følge Guds bud. Menneskerettigheter eksisterer bare så lenge mennesker lever i henhold til sine plikter. Forsvinner Gud fra sin skapning, blir skapningen deretter. Menneskerettighetene blir tilfeldige sosiale og politiske goder som svinger med politikernes synsinger.

KRISTENDOMMEN FØRER mennesket inn i en tenkning som binder sammen livets motsetninger. Den slår en sirkel fra liv til død, fra levende til de døde, fra kjærlighet til hat, fra nærhet til avstand, fra godt til ondt, fra lidelse til frelse, fra mørke til lys. Kristendommen opplyser og belyser, den løfter og beriker. Jeg vet ikke om en tenkning som bedre forklarer menneskets dypeste livserfaringer.

Human–etikk mangler forestillingen om mennesket som et vesen av kropp, sjel og ånd. Når noen dør, er det bare et legeme som ikke beveger seg lenger. De døde blir kun biter i de levendes hukommelse. Døden blir et fullstendig uforstått øyeblikk, den kan ikke erkjennes hverken av den som dør eller de nære. Human–etikken er kontekstløs uten kristendommen. Den kan ikke engang begrunne moral, ikke forsvare den gode eller kritisere den onde. Det gode og onde er begge utenfor human-etikkens rekkevidde. Den er bare et oppblåst navn,et tomt skall. Den beskytter ikke fellesskapet. At undertro og firkantet vantro er skadelig, blir ikke erkjent.

HVA VIL SKJE NÅ NÅR kristendommen er dårlig tenkt og sjeldent formulert? Hva når human-etikken ikke lenger kan leve i denne store tenkningens glans, men selv må svare på menneskets store spørsmål? Da kan den ikke annet enn fortsette å hevde at erkjennelsen ikke har dybder og ikke topper. Der er ingenting annet å erkjenne enn det som daglig drypper fra media av forskjellig krims krams eller kommer fra trendy forskning. Vitenskapen er også menneskeskapt, og sikker kunnskap gir den ikke. Tro kan den ikke noe om overhodet.
Human–etikk er vegetarkristendom. Vegetarianerne bruker betegnelsen soyabiff. Ved hjelp av falske begreper får de det animalske med i kosten og de som spiser kan føle seg dyrisk mette. Human-etikere metter foreløpig sine tilhengere med kristne ideer og verdier i light-versjon, som når de lager konfirmasjon, foretar vielser og bisettelser. De kan henvise til moral og etikk, utelukkende på grunn av ballasten med to tusen år kristendom. Kristendommen er den eneste kilden til et humanistisk menneskesyn. Ved dens innføring ble en barbarisk livsstil erstattet med barmhjertighetens og frelsens nåde.

FOR DE SOM IKKE KJENNER de kristne kildene, vil menneskets likeverd etter hvert kun bety det samme som likhet mellom mennesker i en banal, flat sosial-politisk forstand. Når mennesker blir ansett for å være like, er alle personlige forskjeller en fare og en trussel. Uten den indre personlige, åndelige og sjelelige kvaliteten, blir mennesket selv umenneskelig. Da kan alle gjerne likebehandles, godt eller dårlig, det blir ett fett.
Human-etikken slipper politikken inn i religionens rom. Når politikken overtar erkjennelsen,
forsvinner alle gåter som ikke kan beskrives i et partiprogram. Livet blir ikke bedre. Ingen har
gjort livet på jorden til et større helvete enn Stalin, Hitler og Mao gjorde på 1900-tallet. De
trodde ikke på Gud. De var politikere.

NYTT ÅR - NYE MULIGHETER!

Se, jeg gjør noe nytt, sier Herren. Det spirer allerede frem.

Det er en vidunderlig sannhet at Guds miskunnhet er uendelig - "den er ny hver morgen". Så Prøysens vise "Du ska få en dag i mårå" er helt bibelsk.

Og grunnen til at dette ikke bare er fine ord med gode intensjoner: Gud ble menneske (Jesusbarnet i krybben), sonet hele menneskehetens synd på et kors (påskebudskapet), slik at vi skulle slippe syndens ytterste konsekvens: evig død, og sto opp fra de døde (en bekreftelse på Guds aksept på frelsesverket). "For at hver den som tror på Han ikke skal gå fortapt, men ha EVIG LIV".

Alt dette handler om en virkelighet. Det er SANT! Takk og lov!!!! Og vi trenger å høre det om og om igjen. For dette er ikke noe som noe menneske kunne funnet på - eller som er naturlig menneskelig tankegang. Det er veldig vanskelig for oss som alltid vil fortjene alle ting - og aller helst klare oss selv (en følge av syndefallet). Men det er så enkelt - at selv den minst utrustede i denne verden kan fatte det. Og det er noe som er helt BOMBESIKKERT, vi kan stole på at vi er Guds frelste barn, når vi inviterer Jesus inn i våre hjerter. Det handler ikke om å gjøre så godt en kan, og så håpe at det en gang holder i oppgjørets time. Det vi kan få til, holder ikke overfor en Hellig Gud. Men det Jesus har gjort for oss, holder. Gud har bekreftet det ved å vekke Han opp fra de døde. Hvor finner du en parallell til dette i noen annen religion?
Hvor er Muhammed i dag? Hvor er Budda? For eksempel. Men Jesu grav er tom. (Den er aldri blitt funnet med rester av skjelett. Påstander om det er ikke bevisbare!) Det er historiske vitnespyrd fra dem som traff Han etter oppstandelsen - bl.a. over 500 "brødre" på en gang. Det er i dag mange vitnespyrd fra muhammedanere som har fått et møte med den levende Jesus, og som har "byttet" religion.

Jeg kunne pratet i timesvis om dette - det er så utrolig fantastisk - og så TROVERDIG. Det er ikke tilfeldig at Jesus kalte seg selv: Veien, SANNHETEN og Livet. Hvis du er en ærlig søker, har du et veldig løfte: "Den som leter, han finner. Den som banker på, for han skal det lukkes opp!" Men du må vite at det kan koste noe. De som tror på Jesus er ikke akkurat verdens mest populære mennesker. Men de har funnet LIVET, og har noe som holder gjennom alle vanskeligheter, ja selv gjennom døden. Og de som ikke vil ha noe med Gud å gjøre i dette livet, MÅ en gang møte Han uansett - som Dommer, og ikke som Frelser. Det er litt av en sjanse å ta - å tro at Gud ikke finnes!!