Hva er årsaken til jødeforfølgelsen under nazistene?
De store historikerne belyser 2. verdenskrig og 9. april-minnet.
Det er aktuelt 70 år etter de skjebnesvangre aprildagene i 1940.
Men de klarer egentlig ikke å gi en forklaring - verken på krigen
eller ondskapen.
Krigen kan vi behandle innenfor en statsvitenskapelig ramme. Det er bare det at etter å ha gjennomgått hva fremtredende historikere sier i fire historieskrifter - så stemmer ingenting overens i forklaringene.
Et svensk tidsskrift hevder at 9 april kunne ha vært unngått, at Quisling var en trojansk hest, at den norske forsvarsviljen kunne ha seiret, om nordmennene hadde hatt nok våpen, og blitt mobilisert av alle sine offiserer. For Hitlers styrker var egentlig svake for denne oppgaven. Nordmennene kjempet mot nazistene - mens danskene satte seg ned og gav opp, uten kamp.
Svenskene mener vi kunne ha vunnet. Hitlers oppkomst var avhengig av vår svakhet - om dette er sant.
Den norske historikeren Hans Fredrik Dahl avviser de fleste slike forklaringer som myter. Han ender opp med ingen forklaring, så vidt vi kan se. Det bare skjedde.
Alt dette stoffet er interessant.
Forklaringen vi da ender opp med er at Hitler hadde flaks. Han hadde hellet med seg. Han hadde hellet med seg i attentat etter attentat. Valkyrie-operasjonen var det siste forsøket på å fjerne Hitler i 1944. Det er jo behørig filmet. Som en siste motstandsmann ble den store teologen, presten og sjelesørgeren, Dietrich Bonhoeffer skutt i fengselet på fem års-jubileet for vår svarte dag - 9. april 1945 - mindre enn en måned før Hitler måtte gi opp i mai-dagene i 1945.
Hadde Hitler bare hellet med seg?
Og hvorfor lyktes han så perfekt i sin grenseløse ondskap?
Hvordan rakk han - uten motstand fra tyskere flest, verdens ledende folk av diktere, musikere, tenkere, hvis skatter Norsk Kulturråd våker over i dag, å utrydde en tredjedel av jødene i verden på i realiteten bare tre år - etter at Wannsee-programmet 20. januar 1942 om den endelige løsning var formulert, den industrialiserte utryddelsen av jødene?
Og hvilket hat drev Hitler?
Verken Ian Kershaw eller Richard Evans, de to store nyere engelske historikerne kommer til rette med spørsmålene. Det gjør heller ikke de gamle gutta som alen Bullock og andre som har levert Hitler-biografier.
Ingen forklarer Hitlers ondskap. Var han ikke ond? Hadde han kanskje bare misforstått sine etniske frustrasjoner på vegne av tyskerne, som ikke hadde selvbestemmelsesrett i Sudetenland i Tjsekkoslovakia, i Polen og innover i øst - etter å ha bodd der 5 - 10 ganger så lenge som palestina-araberne i Israel? Var han bare et resultat av brunskimlet politikk på høyresiden - enda han hevdet bestemt at han representerte det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti, altså ikke akkurat noen høyre-bevegelse, som venstresiden måtte gjøre det til etter krigen, for å overleve med sin egen identitet i behold?
Slike spørsmål er det ikke forsket på.
Hitlers radikale ondskap kommer ikke fram.
For det er radikal ondskap når 6 millioner jøder er industrielt utryddet. Det er likeledes ren onskap når Iran og Ahmadinejad som den store israelske historikeren Benny Morris peker på, planlegger en tilsvarende utryddelse i dag. Med kjernefysiske våpen. Tel Avis kan være borte på noen sekunder i vår nære fremtid, hevder han i en artikkel som hyler etter å bli diskutert. Den er kommet på norsk i MIFF-festskriftet til Israels 60-årsdag. Men det er øredøvende taushet i våre forsknings- og debattmiljøer.
Ondskap eksisterer ikke i Norge - bare kristendomshat. All ondskap og undertrykkelse kommer fra kristendommen, som bygde vår kultur og vår økonomiske suksess, mener noen.
Og ingen mennesker må ansees som onde, bare som et produkt av barndommen eller uheldige år for en fattig kunstner i München. Hitler som på den tid hadde jødiske venner og personer han var i kontakt med, var da ingen antisemitt. Han var en påfallende jødeåpen krabat på venstresiden.
Og som en slik gikk han i krigen. Han utmerket seg og fikk jernkorset av første klasse. Men han ble merkelig nok ikke forfremmet. Han var ingen fører. Han var anonym. Han kunne ikke tale, begeistre og lede.
Hvordan ble han Føreren?
En interessant artikkel i Jerusalem Report gjennomgår dette.
Hvordan ble han ond?
Hvordan forklarer han selv sin uutryddelige antisemmitisme på tidlig tyve-tall - som ikke kan spores før og under første verdenskrig 1914 - 1918.
Han sier selv han fikk en åpenbaring. Han sier selv han hadde den fra den "allmektige skaper". Men hvem var denne åpenbaringen egentlig fra?
Var den fra Bibelens Gud og Skaper? Alt tyder på det motsatte. For i Bibelen er jo 700 profetier om Israels utvelgelse og en Gud som ved ed, løfte, pakt og sitt hellige navn lover jødene å bli et tallrikt folk - og komme tilbake til sitt land.
Vi har flere nøkler hevder Jerusalem Report-artikkelen. Den går inn på Kershaws og Evans forklaringer - eller mangel på avklaring av det viktige punktet: Hitlers ondskap.
La oss forøvrig tilføye ett punkt til:
Da Hitler i 1938 satte gang Krystallnatten, viser ny forskning at selv inn i nazistenes rekker var man sjokkert - og kviet seg for å lyde ordre. Nazipartiet vemmet seg over ugjerningen mot synagogene.
Hitler og Goebbels tolket det på sin måte. Nå var motstanden brutt mot all anstendighet i partiet og i det tyske folk som ikke rørte en finger.
Hitler var nemlig mottagelig for motstand. Evtanasiprogrammet ble avviklet i 1943 etter at 80 000 handikappete var utryddet. Motstanden ble for stor.
Mens både den tyske kirke, en stor del av bekjennelsesbevegelsen som dannet en front mot Hitler i kirken, falt til fote da krigen kom. Det pekte Øyvind Foss på i sitt foredrag i Kvartalet i Kristiansand. I forbindels med 9. april-minnet.
Det var altså Hitlers ondskap som drev prosessen til å begynne med - ikke en allmenn brutalitet i Tyskland. Hitlers brutalitet, grusomhet og ondskap er nøkkelen til å forstå jødeutryddelsen. Daniel Jonas Goldhagen har forklart hvordan hele det tyske folk ble "Hitlers villige bødler" (Boktittel av Daniel Joans Goldhagen, professor ved Harvard, som nå er ute med en ny stor bok om folkemordenes historie og struktur).
Men er Daniel Jonas forhindret av sine historisk kritiske begrensninger i å forstå Hitler?
Det samme gjelder Ian Kershaw som bare avviser Hitlers visjon som uten betydning. Hitler forteller at en overnaturlig kraft besjelet ham - og forandret hele hans liv.
Mannen med jødiske venner ble en notorisk jødehater. I visjonen inngikk antisemittismen. Bare ved å utrydde hele det jødiske folk kunne han bli Tysklands fører - og berge det.
Gav Hitler djevelen sin sjel og jødene - for å vinne makten i verden?
Vi vet nok til at noen nå stiller spørsmålet.
Hitler beskriver sin opplevelse som at han var inspirert overnaturlig. Det er ontologi, læren om det som er under alle ting. Men ontologi kan også være forklaringen av og til.
Universitetene våre mener at Gud ikke fins - og heller ikke ondskap. Bare ulykkelig barndom og mislykkete student- og kunstnerdager i München. Så banal er ondskapen at den egentlig ikke fins.
Psykoanalytikeren Walter C. Langer studerte Hitlers personlighet for å finne ut av dette for de allierte. Han kom til følgende: Hitler hadde to personer i seg. Den ene personligheten var hans gamle dvaske venstreorienterte tegner-jeg fra München, uten påfallende aggressivitet, og med jødiske venner som naturlig sak.
Den andre personen var en hensynsløs fører, leder, orator, som kunne hypnotisere folk i personlig samtale og fra talerstolen - og på kort tid rive med seg alle tyske kulturråd ut i katastrofen.
Den andre Hitler ser vi etter opplevelsen i 1918 - der han som såret soldat kom på lasarettet i Pasewalk og opplever krigsnederlagets psykologiske traume. - Hysterisk schizofreni, sier psykiateren Langer.
Fra da av er Hitler besatt.
Vi er nødt til å si: Av ondskap. Psykologien strekker ikke til, mens psykoanalytikernes diagnose var denne:
"Man får det bestemte inntrykk at dette ikke er én person, men to, som bor i den samme kroppen og alternerer frem og tilbake."
Vi har sett BBC-History programmene nå i aprildagene 70 år etter. Når vi ser Hitler på gamle filmer, ser vi to personer.
Vi har mannen som klapper hunden og er en skikkelig hundeelsker. Altså ingen ond person for alle dyrevernere. Han er høflig mot alle gamle damer, og hans unge sekretær Traudl Junge (24) kan gi han et skussmål i de mest stressete dager i førerbunkeren i Berlin - som få norske sjefer villa ha fått, for omtenksomhet og vennlighet.
I førerbunkeren og på måter med de ledende i Tyskland, kan han brått bli en helt annen person. Han snakker som besatt i lange monologer - der som inspirasjonen kommer et sted fra.
Nedenfra?
Det er definitivt ikke ovenfra - som han selv hevder.
Er Hitler klar over det selv?
Skal vi gå videre i psykoanalysen, har vi dokumenter for det.
Han taler om en "hemmelighet" som ikke må bli kjent. Pakten med djevelen?
Og han sier følgende i denne forbindelse:
"Ethvert middel er berettiget selv om vi må alliere oss med djevelen."
Dette er ikke tanker som kommer og går - et slags munnhell.
Hitler er overbevist om at det var visjonen som gjorde ham til Fører i verden - og han var overbevist om at den kraft som gav ham visjonen, beskyttet ham.
I Jerusalem Report trekker artikkelforfatteren fram Goethes Faust - tysk nasjonallitteratur, foran noe annet - som Kulturrådet så definitivt ville støtte.
Hovedpersonen i Faust, vel kjent for Hitler, gjorde en pakt med djevelen - i 24 år. Han solgte sjelen sin og fikk makt over jorden.
Artikkelen er frimodig nok til å regne ut tiden fra den faustianske handel med djevelen i november 1918. Da kommer vi til november 1942.
Merkelig nok snudde krigslykken totalt da.
Marskalk Paulus tapte ved Stalingrad. Rommel tapte ved El Alamein - og jødene ble berget fra gassovnplanene i Midsøsten, der Hitler sto i ledtog med PLO's bestefar, Haj Amin alHusseini. Slaget ved Kursk fulgte i 1943. Det største panserslag i og det største slag i verdenshistorien endte med total ødeleggelse av Wehrmachts materiell og tropper - og av Hitlers personlige eliteavdeling Toten Kopf og SS. Fra da av er Tyskland ferdig, totalt underlegent i våpen og soldater - men med ubrutt kampvilje. Det bare forlenger lidelsene for tyskerne over to år til. Det nytter ikke. Heller var over. Var pakten avsluttet?
Vi kjenner selvsagt ikke de mørke krefter - som Hitler stolte på. Ontologi lar seg bare etterprøve i hva aktørene selv mener. Og selv mente han seg besatt av en overnaturlig kraft ledet av en "indre stemme" etter en åpenbaring på sykehuset i 1918.
"Ingen vet hvem jeg er", sa han.
Men visste han det selv?
Han sier selv til komponisten Wagner i 1933 at det tok altfor lang tid før han kom i gang. Med krigen.
Avgjørende år gikk til spille. Og jødeutryddelsen ble prioritert foran alle krigshensyn etter at krigslykken hadde snudd og ressursene trengtes for å vinne krigen.
Hvorfor? Var den onde på overtid?
Var 24 år ute?
Slike spørsmål må en reise fordi historikerne ikke kan forklare ondskapen 70 år etterpå.
Vi trenger en bedre teori om ondskapen i historien - enn det venstresidens historikere makter å gi oss - selv de største som Kershaw og Evans.
Hva er sannheten?
Sannheten er at vi ikke kan se bort fra at Hitler gjorde en pakt med djevelen - og at den knytter seg på merkelig vis til det tyske Faust-paradigmet, som er like sentralt i tysk litteratur som Peer Gynt i norsk.
Var det derfor de rakk å ødelegge en tredjedel av jødene - på overtid. Vi ser i Bibelen alt i Salme 83 at dette er formålet for antisemittismen som er inspirert av ondskapen. Den er rett fra helvetet. "La oss se om vi kan ødelegge dette folket".
Gud har utvalgt Israel, sier teologiens sammenfatning av Bibelen, til å gi verden frelsesprodukter.
Fiendens mål er å ødelegge dette redskapet for Gud - fra begynnelse til slutt.
Var Hitler på overtid - som han selv synes å være fortvilt over?
Alt stemmer ut fra de kildene Hitler selv gir oss.
En ting til sist nå i disse april-dagene: Hitler var så ubarmhjertig, sier historikere som summerer opp det uhyggelige krigsminnet. Han ville sende hele det tyske folk i døden - på nyåret 1945 - da kampen og undergangen nærmet seg Berlin. Når han selv gikk under, var han slem nok til å ta med seg det tyske folk.
Han så det ikke slik selv. Han sa at når Tyskland tapte slaget om "det tredje riket" - så var det ikke mer igjen av Tysklands skjebne i verden.
Derfor tok nazistenes toppfolk livet av seg, med koner, barn og kjæresten - som ikke hadde gjort noe som helst av nazistenes onde gjerninger. Alle Goebbels barn ble tilintetgjort i FührerBunker. Detter var en religiøs og samtidig diabolsk handling.
Er vi som kristne rede til å møte ondskapen igjen - når den igjen oppstår i et totalitært system - og med jødehatet og Israel-utslettelse som sitt fremste mål?
Der gir det seg til kjenne. Det kan aldri skje? Bibelen sier noe annet.
Den fremste av nyfilosofene i Frankrike, med navnet Levy, kom til følgende erkjennelse for 30 år siden:
"Det eneste som kan redde oss nå fra det totalitære system, er at vi vender tilbake til vår judeokristne arv og de 10 bud."
Så denne filosofen rett?
Vi sier med Bethold Brecht: Så mange spørsmål, så få svar. Så få definitive svar. Foreløpig. Men Bibelen sier at ondskapen har en overnaturlig dimensjon. Vi trenger debatten om Hitler, og ondskapens menn - som kan ha gjort en pakt med djevelen, noe som en tid gav dem overnaturlig styrke og hell.
