Søndagsandakten i Dagen/Magasinet.
VERDENS LYS: Jesus er verdens lys, står det i Joh. 8:12.
UNDER LØVHYTTEFESTEN var forgården og tempelplassen opplyst. På hver side av bygningen stod to veldige lysestaker som fontener av ild. De gav gjenskinn over templet og Jesualem og opplyste hele Oljebergen. Det var brennede fakler til minne om utgangen av israelittene fra Egypt. Trolig var det dette Jesus hadde i tankene da han kom med sine majestetiske ord i Joh. 8:12. I oversettelsen til Norsk bibel står det med et utropstegn: «Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»Jesus kunne like gjerne ha sammenliknet seg med solen. Den store planeten bryter frem om morgenen over horisonten, varmer landskapet og gir liv til alt som vokser og gror. Under de energigivende strålene av solen begynner livet å spire og utfolde seg. På samme måte bryter også lyset fra evangeliet inn i et menneskeliv, frelser oss fra synden og opplyser hele vårt vesen. I lyset fra evangeliet begynner også det åndelige livet å vokse frem hos et menneske.
VERDENS LYS: Jesus er verdens lys, står det i Joh. 8:12.
UNDER LØVHYTTEFESTEN var forgården og tempelplassen opplyst. På hver side av bygningen stod to veldige lysestaker som fontener av ild. De gav gjenskinn over templet og Jesualem og opplyste hele Oljebergen. Det var brennede fakler til minne om utgangen av israelittene fra Egypt. Trolig var det dette Jesus hadde i tankene da han kom med sine majestetiske ord i Joh. 8:12. I oversettelsen til Norsk bibel står det med et utropstegn: «Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»Jesus kunne like gjerne ha sammenliknet seg med solen. Den store planeten bryter frem om morgenen over horisonten, varmer landskapet og gir liv til alt som vokser og gror. Under de energigivende strålene av solen begynner livet å spire og utfolde seg. På samme måte bryter også lyset fra evangeliet inn i et menneskeliv, frelser oss fra synden og opplyser hele vårt vesen. I lyset fra evangeliet begynner også det åndelige livet å vokse frem hos et menneske.
MEN DET VAR NOE ANNET Jesus hadde i tankene da han talte om seg selv som verdens lys. Det var løvhyttefesten som var bakgrunnen for ordene han kom med. Det var utfrielsen fra trellhuset i Egypt som israelittene feiret hvert år. Løvhyttefesten var en minnelse om menneskehetens første pilegrimsvandring gjennom ørkenen til et liv med Gud. Veilederen var en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten. Maten var manna, et brød som kom fra himmelen. Vannet som slukket tørsten, var kilden som kom fra klippen. «...og klippen var Kristus...» Hele denne store åndelige befrielsesreise er det etter alt å dømme Jeus sikter til når ordene blir sitert i Johannesevangeliet.
VI ER OGSÅ på en pilegrimsreise gjennom livet. Og vi merker hvordan mørket omgir menneskene. Avkristning og forvillelse er virkelige en kjensgjerning. Det blir vedtatt lover som skygger for det lys Gud har gitt folket og landet. I en slik forbindelse bør vi merke oss hva Jesus sier i en annen sammenheng. Også vi skal være et lys for verden. Vi skal ikke sette det under et kar, men i staken så alle ser det. Tross vår tilkortkommenhet er det et gjenskinn av det mektige lyset som går ut fra det fullbrakte offerverket på Golgata.
I likhet med lysestakene på tempelplassen som opplyste byen og fjellet omkring, er Jesus ord, altså Guds ord, en kraft til å lyse for omgivelsen rundt oss. Det skal gi sitt klare og rene skinn til våre medmennesker. Sann og levende kristendom har alltid kjempet mot overmakten. Tilsynelatene har det vært som en blafrenede fakkel i tiden. Men det som er av Gud har overvunnet verden. Ordene som Jesus sa på tempelplassen er en seier over mørket. Det er både en utfordring og inspirasjon. Jesus er verden lys! Vi gir ikke opp. For, uten dette lyset er hele vår kultur prisgitt mørket.
19. juli 2008, 10. søndag etter pinse Joh: 8:12
Emanuel Minos
Predikant
