(Oversatt av meg fra nynorsk til bokmål).
DEN SANNE GUD er hellig, enten folk vet det og tror det eller ikke. Bibelen åpenbarer Gud som hellig, og Gud er slik vi møter han i Skriften. Jesus har gjort kjent for oss hvem og hvordan Gud er, og denne kunnskapen får vi ved å lese og høre Guds ord. Åpenbaringen av Gud er en Ordets åpenbaring. Da blir lesing og forkynnelse av Guds ord avgjørende for om vi får et rett bilde av Gud eller ikke. Blir forkynnelsen feil eller mangelfull, blir forståelsen av Gud det samme, og med det gudslivet. Troslivet og livet totalt sett blir slik gudsbildet er. Derfor hviler det et stort ansvar på det å forkynne og formidle Guds ord, at vi skaper en rett fortåelse av Gud og med det et sant kristenliv.
I VESTEN har vi kommet inn i en helt spesiell situasjon historisk og globalt sett, ved at vi har fått en kultur der Gud ikke er regnet med. Det å være et folk og en kultur uten Gud, er enestående - negativt forstått - i menneskeslekten sin historie. Ateisme og anostisisme i stor målestokk er et moderne og vestlig fenomen, og det vil etter en tid gå over i historien som en spesiell og lite fruktbar åndsperiode. Det å leve uten en form for en gudsidé og en tilsvarende gudstro, er unaturlig og innsnevrende.
NÅR VI SKAL få det rette bildet av Gud og komme i det rette forholdet til han, må vi få det samme utgangspunktet og orienteringspunktet i gudsforståelsen som Bibelen har, og da må vi starte med at Gud er hellig. "Dere skal være hellige, for jeg deres Gud er hellig," sier Israels Gud (3. Mos. 19,2). Det samme er sagt mange steder, og apostelen Peter bruker det som utgangspunkt for et hellig liv (1. Pet. 1, 15f).
I VÅR vestlige verden er det altså slik at gudstroen har tapt terreng på en slik måte at samfunnet i stor grad fremstår som gudløst. Gud har selvsagt med det ikke abdisert, og mennesket har ikke mistet sitt gudsbilde. Alle mennesker til alle tider står ansvarlige overfor Gud, og vi ser glimt av menneskets gudssøking i nyreligiøsiteten, i det nyåndelige og i det mer generelle at "det er mer mellom himmel og jord enn vi forstår".
I TILLEGG til det påfallende gudsfraværet er det slik at det hellige i gudsforståelsen er svært svakt, og da tenker vi særlig på kristen forkynnelse og gudsoppfatning. Det er sterke drag i kulturen som gjør det vanskelig å nå frem med et bilde av Gud som hellig. Ateismen og agnostisismen i seg selv gjør spranget til en hellig og personlig Gud svært langt.
DEN STORE LÆRA i Vesten for tiden er darwinismen. Evolusjon har blitt som et livssyn, ved at det preger tenkningen langt ut over det rent naturvitenskapelige. Når en tenker alt i lys av utvikling uten et startpunkt som gir mål, mening og retning for utviklingen, er det svært vanskelig å forholde seg til noe absolutt og hellig. Tanken om en hellig og suveren Gud frontkolliderer med den tilfeldige utviklingstenkningen, og i samme grad som evolusjonslæren vinner terreng, taper den hellige Gud sin posisjon.
BÅDE modernitetens vektlegging av menneskets fornuft, postmodernismens oppfatning av at det ikke er noen absolutt sannhet, men at noe "er sant for meg og noe annet for deg", sammen med den selvrealiseringen, egoismen og materialismen som ligger i dagens oppfatning av individualismen og liberalismen, setter sperrer for et gudsbilde som oppfatter Gud som hellig, og orienterer seg ut i fra det.
NÅR VI på toppen av dette har en liberalteologi og en bibelkritikk som ikke lar Bibelen være absolutt autoritet som åpenbaring av den sanne Gud, får vi ikke et rett gudsbilde, og den hellige Gud får ikke den posisjonen han skal ha. Liberalteologien er en form for rasjonell humanisme, og vi får et gudsbilde skapt av mennesketanken og kulturen i tiden.
HER STÅR VI fra teologisk konservativt og bibeltro hold overfor store utfordringer i forkynnelsen - på tvers av konfesjonelle skillelinjer. Kristendommens fremtid i folket vårt står og faller med om vi på nytt gjennom forkynnelse og undervisning makter å løfte frem den hellige Gud - og i det vil forkynnelsen av skapelsen, syndefallets konsekvenser og totaliteten i frelsesverket være avgjørende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar