torsdag 5. mars 2009

Snåsamannen og alternativ medisin.

Svein-Magne Pedersen.
Debattinnlegg i Dagen Magazinet onsdag 4. mars 2009:

Det er litt underlig å konstatere at skepsisen til Svein-Magne Pedersen er større enn til Snåsamannen. Og dette gjelder faktisk også kristne! Svein-Magne Pedersen forkynner et klart budskap om frelse i Jesu navn, og han gir Ham æren for helbredelsene.

Snåsamannen ærer gaven, og kommer i sitt eget navn, og sier at han er født med evnene. Riktignok har han vært mye i kirka, også som kirketjener, men dette kan ikke frelse noe menneske, og gir heller ingen nådegaver.

Gud virker gjennom sin Hellige Ånd, og bare der. Dette kan vi se gjennom hele Bibelen, både i GT og NT. Og Den Hellige Ånd gis bare til mennesker som har omvendt seg, erkjent sin synd og mottatt frelsen.

Det finnes ingen nøytral kraft «der ute», enten tjener en Gud eller satan. Og å trekke fram skolemedisin som en del av dette bildet (jfr. utsagnet til Arne Tord Sveinall), blir helt feil, siden denne bygger på beviselig forskning, som igjen bygger på kunnskap.

Når det gjelder akupunktur, blir også dette «tillatt» av Arne Tord Sveinall, ved å ufarliggjøre det når det bare handler om å få hjelp av nåler, uten påvirkning av noe livssyn. Vel, opprinnelsen til akupunktur er jo tilstede, og også tankebygningene og læren. Akupunktur bygger på taoisme (tao-veien). Etter denne teorien kan mennesket deles opp i meridianer, altså lengdegrader, og langs disse finnes det punkter som har hvert sitt navn, etter kinesisk filosofi, bygget på blant annet stjernekonstellasjoner.
Og når en vet litt om disse navnene, blir hele læren om akupunktur noe mye mer enn nåler i huden: «livets tre», «fire intelligenser», «tranens krone», «gudommelig likegyldighet», «åtte onder».

Når det gjelder soneterapi, så bygger også denne på østens filosofi. Det syke mennesket ses på som en energienhet. Behandlingen skjer ved tilstrømming av energi i henhold til yin og yang-prinsippet. Også her brukes lengdegrad-tenkningen, energibaner som ender i fotsålen, og kan behandles derfra ved hjelp av trykk eller massasje.

Yoga er svært populært for tiden, også blant kristne. Men yoga handler om noe mye mer enn å puste og strekke. De ulike stillingene er ment å ære ulike guders skikkelse, og meditasjon og fokusering på pust, er den metoden som brukes for å komme i kontakt med åndeverdenen. Og da er det ikke Den Hellige Ånd en får på besøk, for Han kommer ved å opphøye Jesu navn.

I disse new age-tider, og med så mye åndelig lengsel som finnes blant folk, er det svært viktig at vi kristne både vet og sier i fra om hva som er hva. Nådegaven til å prøve ånder er viktigere enn noensinne, og likedan undervisning og forkynnelse om alt dette.
Anita E. G. Warlo,Nesbyen

4 kommentarer:

Emil sa...

Jeg har bare én innvending; Svein Magne Pedersen tar seg betalt for sine tjenester, det gjorde ikke "Snåsamannen".

Bestemor Aud sa...

Hei Emil!
Takk for kommentar!
Jeg er enig med deg i at det kan være problematisk! "For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det", sa Jesus. Til forsvar kan sies: SMP har jo vært redskap til å hjelpe mange, og noe må man ha å leve av i vårt samfunn. Det er de som ringer, som må betale noe, jeg vet ikke helt hvor mye - neppe urimelig! SMP deltar jo dessuten stadig på møter, hvor det ikke koster noe - og hvor han betjener mennesker i timesvis utover natten, etter at møtet er slutt.
Hvis jeg skulle være så hardt prøvet at jeg ønsket å søke hjelp utenfor lege, så ville jeg nok prioritere/velge SMP. Det føler jeg meg trygg på - og jeg vet at mange har fått hjelp. Men til syvende og sist er det mye som vi ikke skjønner: f.eks. hvorfor noen blir friske og andre ikke. Det er ikke meningen at vi skal skjønne det heller, tror jeg. Jeg er sikker på at alle som blir bedt for får hjelp på en eller annen måte - for Gud bryr seg om oss!
God helg!

Emil sa...

Helt beroliget er jeg ikke. Har liten sans for frilancere i Guds rike. Svein Magne Pedersen bør finne sin plass i en eller annen menighet som deler hans visjon om å helbrede syke, og operere derfra. Heltidsansatte har kirken/menigheten alltid hatt, de får sørge for at han får til salt i grøten og litt til. En arbeider er sin lønn verd, er det ikke det man sier?

Bestemor Aud sa...

Det var som å høre min mann!
Jeg er slett ikke helt uenig!