Jeg har observert en ubibelsk gjenganger som har fått fripass i mange norske kirkesamfunn. Det er evangeliet om de gode menneskene, "selvtillitsevangeliet" (self-esteem gospel). Kort sammenfattet sies det: "Du er du og du duger ....", og dette synges ikke til den eneste som duger, Jesus, men til udugelige og ugudelige.
Det forkynnes som om syndefallet aldri fant sted og som om alt er greit mellom mennesker og Gud. Det blir snakket om hvor gode vi er, ja, at vi er perfekte, og derfor er vi naturligvis høyt elsket av Gud akkurat slik som vi er. Vi er ikke lenger frelst ufortjent og av nåde, men frelst fordi vi fortjener det. Frelst fra vårt største problem som er dårlig selvbilde og lav selvtillit, ikke synd i bibelsk forstand. Dette er populærevangeliet, og folk omfavner det.
Det er et annet evangelium (Gal. 1; 6-9), de forkynner frafall fra Herren. De tar bort korsets betydning og anstøt. De roper ut fred og ingen fare, (Jer. 6: 13ff, 23: 1-40), når de burde ropt "Omvend dere! For Guds rike er nær". De vil ikke fortelle om Bibelens Gud og rokke ved syndige menneskers avgudsbilde, det kan jo føre til minkende popularitet.
Problemet ligger ikke bare i hva som sies, men også i hva som forties. De sentrale ord i kristentroen, "nåde" og "frelse", gir ingen mening uten "synd" og "dom". Ei heller gir de gode nyhetene mening uten at sannheten om menneskets syndige tilstand kommer frem først.
Hvor ble det av Guds hellighet, vrede og hat? Bibelen sier at Gud er den samme i går, i dag og til evig tid, men det gjelder visst bare når det er snakk om nåde, kjærlighet og tilgivelse. At Hans vrede hviler over ufrelste er ikke så farlig (Joh. 3: 36, Ef. 2: 1-3).
Human-etikerne er blant de få som fortsatt taler om Guds hellighet og dom. De forkynner det riktignok på en feil måte, men de gir seg ikke ut for å være Guds representanter heller. Med rette påpeker de inkonsekvent forkynnelse fra mennesker som sier de tror Bibelen er Guds ord. Jeg benytter herved anledningen til å takke Human-Etisk Forbund for deres forkynnelse om Guds forferdelige dom, i fravær av at kristne gjør det selv.
Men er vi ikke elsket av Gud? Er vi ikke skapt på underfullt vis i Guds bilde? Har vi ikke verdi? Jo, og argumentasjonen er ofte riktig, men konklusjonen blir like ofte feil. Vi er elsket av Gud på grunn av Guds nåde og kjærlighet, ikke fordi vi fortjener det (Ef. 2, 8-10). Vi fortjener straff fordi i oss, slik vi er av naturen, bor det ingenting godt (Rom. 3: 9-18, 7:18). Det gode vi har, hvis vi har noe, er fra Gud (Jak. 1: 17). Så det er Guds vesen som gir oss verdi. Men denne sannheten annullerer ikke sannheten om Guds hellighet og rettferdighet, som må straffe lovbryterne. Lovbryternes straff er døden (Rom. 6: 23) og døden ender i helvete (Åp. 21 :().
Mye av villfarelsene kommer av misforstått kjærlighet. Noen av talerørene ønsker det beste, de ønsker å ære Gud og at flere skal bli kjent med Den Gode. Nidkjærhet uten forstand tjener til åndelig uforstand og død (2. Sam. 6: 6f). Kjærligheten skal ha førsteplassen i forkynnelsen og kristenlivet, men det er en bibelsk kjærlighet! En kjærlighet som gleder seg i Sannheten (1. Kor. 13: 6) uavhengig av Sannhetens anstøtelighet. Sannhetens Ånd forkynner sannheten om Sannheten for å sette oss løgnere (Rom. 3: 4) fri. Feilslått kjærlighet søker å behage og smigre fremfor å redde mennesker (Gal. 1: 10). Den søker å tilpasse seg verden i stedet for å adskille seg (Jak 4: 4). Den bibelske kjærlighet er først og fremst en kjærlighet til Gud som viser seg i lydighet til Guds ord, som er alle kristnes kanon (rettesnor).
Ordet befaler oss som forkynner å tale som Guds ord (1. Pet. 4:11). Dette krever kjærlighet, selvfornektelse og gudsfrykt. Lærere, prester, forkynnere, husk at vi skal få strengere dom (Jak. 3: 1)! Prestene av selvtillitsevangeliet er like misvisende som liberalteologene, de gir like lite mening som liberalteologene, ja, det er liberalteologi forkledd som bibeltro kristendom.
"Løgn og bedrag var synene som dine profeter forkynte deg. De åpenbarte ikke din skyld, så de kunne vende din lagnad. Nei, tomme, villedende spådomsord fikk de om deg i synene sine." (Klag. 2: 14).
Hvis vi ikke vender tilbake til Ordet og vitnemålet kommer klagen til å bli stor også hos oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar