Den er skrevet av generalsekretær i Åpne Dører, Stig Magne Heitmann:
"LIVETS MENING er ikke hva vi får ut av det, men hva Gud får ut av det," skriver Ronald Boyd-MacMillan i boka "Hold fast". Boyd-MacMillan nevner som eksempel på dette misjonæren Robert Thomas som fulgte kallet om å dra til Pyong Yang i Korea med evangeliet. Men før han fikk sagt et ord eller gitt en eneste bibel, ble han drept.
Hadde han feiltolket kallet? Hadde reisen vært nytteløs?
Nei, Gud er alltid mektig til å vende alle ting til det gode. Så også i Robert Thomas sitt tilfelle - på en forunderlig måte.
FEM UNGE MISJONÆRFAMILIER kom i 1952 til Ecuador for å gi evangeliet til Auca-indianerne. En av dem, Jim Elliot, var 28 år gammel. Han skrev i dagboken sin: "Det er ikke tåpelig å gi det vi uansett ikke kan beholde for å få noe vi ikke kan miste." Han visste at det jordiske livet uansett vil ta slutt en dag. Derfor var han villig til å gi det fra seg for å vinne det evige liv.
Han skrev også: "Gud, jeg ber deg om å tenne de delene av livet mitt som ennå ikke er i flamme, slik at jeg kan brenne helt og fullt for deg. Ta livet mitt, min Gud, for det er ditt. Jeg ber ikke om et langt liv, men et sterkt liv, på samme måte som ditt, Herre Jesus!" Fem unge mannlige misjonærer ble drept før de hadde fått nevnt et ord om Jesus for indianerne. De kvinnelige misjonærene ble enker og enslige mødre. Barna ble farløse. Var det meningsløst? Gud vendte det til noe mektig: Familiene deres fortsatte misjonstjenesten, og Guds Ånd berørte hjertene til aucaene. Snart var det vekkelse blant dem og andre indianerstammer. Tusenvis av unge kristne i USA ble så grepet av vitnesbyrdet om de unge misjonærene som hadde lidd døden for Jesu skyld, at de meldte seg til misjonærtjeneste.
I 1979, året da den islamske revolusjonen fant sted i Iran, ble sønnen til biskop Dehqani-Tafti, Bahram, drept. Dehqani-Tafti skriver om dette: "Selv om noe forferdelig skal hende og vi blir såret, så er det verd det. Hva er egentlig livet verd hvis det ikke leves for et høyere formål enn ens eget liv? Og kan det tenkes noe høyere mål enn å gjøre Guds vilje? .... Må Gud gi styrke til å bære denne tragedien til hans ære. Alt det jeg har, har jeg fått fra Gud, og derfor er jeg lykkelig over å kunne gi ham tilbake det han i sin godhet har gitt oss. Må Gud bruke vår kjære sønns død til frelse for mange på underfullt vis.
På en eller annen måte vil dette offer bære frukt for Gud." Han fortsetter: "Å Herre, nå forstår jeg hva Maria, din mor, må ha gått igjennom da hun så deg på korset. Ditt offer, Kristus, frelste verden fra synd og hat.
Den eneste trøst vi har nå, er at vår sønns offer kan ta bort noe av det hatet som finnes i tanker og følelser i vårt folk, slik at deres forstand og hjerte kan åpnes for Kristi kjærlighet".
Å Gud, det eneste som gjør oss forstandige, er å tro på din vei: at såkornets vekst skjer når det legges i jorden, at oppstandelse kommer etter langfredag..." I dag gjør Gud et mektig verk i Iran og blant iranske flyktninger.
DEHQANI-TAFTIS VITNESBYRD fortsetter: "Hvis jeg ikke trodde på Guds metode for å frelse verden ved sin sønn Jesu død på korset, ville jeg ikke være i stand til å bære min sønns offer ... Herren ga, Herren tok, Herrens navn være lovet. Vi er blitt frelst fra selvmedlidenheten som kunne ha ødelagt våre sjeler.
Korsets vei er blitt så meningsfull at vi gjerne vil vandre på den nær vår Herre. Aldri tidligere har vi vært så optimistiske med tanke på Kirkens fremtid i vårt land. Gud gjør store ting i Iran! At mennesker fortsatt fengsles og lider martyrdøden er et tegn på at kirken ikke er død."
"Livets mening er ikke hva vi får ut av det, men hva Gud får ut av det". Å være Guds barn er den støste lykke et menneske kan ha. En pakistansk kristen kvinne som ble utsatt for de alvorligste trusler på grunn av sin tro på Jesus, sa: "Når vi har fått oppleve Guds store nåde å bli Guds barn, hva mer kan vi da forvente?" Jesus kaller dem som vandrer trofast med ham, salige.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar