NYTT KIRKEÅR

Lunner kirke.
Nedenstående innlegg beskriver noe som jeg synes er veldig bra med Den Norske Kirke.


Innlegg i avisen DagenMagazinet mandag 24. november 2008 av Dag Øivind Østereng.

Prekenhåndboka
1. søndag i advent 30. november.
Lesetekster: Rom. 13, 11 - 14.
Matt. 21, 1 - 9.

Prekentekst: Jesaja, 62, 10 - 12.

ETT ÅRSVERK FOR HERREN.

Vi skriver første søndag i advent kommende søndag. Det betyr et nytt kirkeår og det betyr et nytt arbeidsår i Guds rike. Som ved alle årsskifter legger vi det gamle bak oss og begynner forfra med nytt mot og ser framover med fornyet fokus på arbeidet som skal gjøres. Det vil si – ikke vårt arbeid – men Guds! Kirkeåret starter med en bønn om et nytt nådens år fra Herren, der Gud skal gjøre sine gjerninger mellom oss, med oss, blant oss, i oss, for oss, hos oss, gjennom oss.

Kirkeåret kaller oss til å følge med på hva Herren har gjort og hva Herren vil gjøre. En vandring gjennom kirkeåret fører oss først og fremst inn i det som Herren har gjort i Kristus Jesus. Men kirkeåret har også rom for Guds handlinger med Guds folk i den gamle pakt og rom for Guds handlinger med sin kirke, særlig markert gjennom helgendagene som Stefanusdagen, Maria budskapsdag, Aposteldagen, Olsok og helgemesse.

Til sammen vitner kirkeåret om hvordan vi alle – Guds folk til alle tider og på alle steder – har del i Guds gjerninger, og at vi i troen og kallet kan ta del i Guds gjerninger i verden. Guds gjerninger i historien involverer alltid Guds folk. Det er nemlig i, ved og gjennom dette folket at Herren utfører sitt verk.

Kommende søndag er det profeten Jesaja som skal slippe til på prekestolen, og vi møter tydelig kallet i det han sier.10 Dra ut! Dra ut gjennom portene! Rydd en vei for folket! Bygg! Bygg en hovedgate! Rens bort stein! Reis en fane for folkeslagene!Imperativene står i kø i dette verset. Dra ut! Rydd! Bygg! Rens! Reis!

– Bibelselskapet og Norsk Bibel er ikke enige i om oppfordringen til å dra gjennom byportene er en oppfordring til å gå ut av dem (Bibelselskapet) eller inn gjennom dem (Norsk Bibel). Jeg har i min egen oversettelse av dette stedet valgt å tenke som Bibelselskapet selv om vi i prekenhåndboken ellers holder oss til oversettelsen til Norsk Bibel. Egentlig kunne vi løst det med å si "Gå gjennom! Gå gjennom portene!" og dermed unngått hele problemstillingen om det er inn eller ut vi skal gå, for det er helst "gjennom" det som står i grunnteksten. Poenget er at det skal ryddes en vei til Jerusalem og inn i byen, og denne veien skal bygges som en hovedgate. En bred vei som folk i hopetal kan vandre på, og som skal lede folket fram. Derfor er dette et kall om å gå ut å rydde, bygge, rense og varde denne veien helt fram. En slags befaling på linje med Jesu misjonsbefaling som jo helt eksplisitt sier at vi skal "Gå ut!" Det er derfor logisk å si: "Dra ut!"

Argumentene for å skrive "Dra inn!" er også tilstede. Ikke minst på første søndag i advent hvor kongen rir inn i Jerusalem"... og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal oppfyllelses" (Luk 18,31). Målet er jo at folket skal gå inn! Veien til Guds by, til tempelet eller til kirken er ikke den brede vei i utgangspunktet. Men veien skal ryddes slik at den blir en hovedgate for folkene. I forbindelse med døperen Johannes hører vi også om veirydding, men døperens oppgave var å rydde veien for Herren. I denne teksten er den en vei for folket profeten taler om. Folkene skal finne fram på den hovedgaten som skal bygges.

Teksten gir oss et kall til å sørge for å gjøre veien til Guds hus så bred og farbar som mulig. Dette skal ikke være en bakgate eller sidespor, men selve hovedferdselsåren. Gud allmenne frelsesvilje er at alle skal gå på den. Vi skal rydde og rense bort snublesteiner. Det er så om å gjøre at det blir tydelig for folk hva som er livets hovedgate. Vi kan kjenne igjen Jesu befaling når han sier: "Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt" (Luk 14,23).11

Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Se, din frelse kommer! Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.Kirken og misjonen har gått sin gang ut i verden og oppfylt den visjonen vi finner mot slutten av Jesajaboken, visjonen om at frelsesbudskapet er et budskap som skal nå til jordens ende. Det er med andre ord et budskap som ikke utelukkende har sin adresse til Israels folk.

Vårt kirkeår er en oppfyllelse av denne profetien når vi – langt fra profetenes hjemland – får høre også dette kirkeåret: "Se, din frelse kommer til deg!" I kirkens historie har vi med god grunn lest denne teksten personalt, slik at man har lest: "Se, din frelser kommer til deg." Denne personale lesningen ser vi ikke minst av neste strofe der det står at "... hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham."

Hvem er denne personen som har sin lønn i sitt følge og som sender ut sin gjengjeldelse foran seg? – Det er han vi som kristne bekjenner "... skal komme igjen for å dømme levende og døde." Sammen med Kristus skal hans frelste skare gå i hans følge, det er hans lønn, og denne skaren skal vitne om Guds universelle frelsesvilje. Men gjengjeldelsen skal ramme dem som vender seg imot Kristus og holder fast på sitt opprør mot Gud.12

Og de skal kalles det hellige folk, Herrens gjenløste. Og du selv skal kalles den søkte, den by som ikke er forlatt.Det siste verset i denne teksten taler både om Guds folk (kirken) og om Guds by (Jerusalem). De som frelseren har frelst benevnes med ord som vanligvis brukes om Israelsfolket i Det gamle testamentet (jfr. 2Mos 19,6; 5Mos 7,6; 5Mos 26,19; Sal 74,2), men her har de allerede hos profeten i Det gamle testamentet fått sitt nytestamentlige innhold (jfr. 1Pet 1,15-16; 2,9).

Og Jerusalem skal være den søkte byen som ikke er forlatt, for det var her Herren frelste alle jordens slekter. På grunn av Kristi korsdød, soning og oppstandelse står Jerusalem som det sted der Gud har fullbrakt sin gjerning. Vårt kirkeår kaller oss til å ta imot han som kom og som kommer til oss med frelse, og rydde veien for folkene så de kan finne veien til Kristus. Det er et årsverk for Herren fram til neste kirkeår. Godt nytt kirkeår!