Livets mening

Nå skal dere få lese en skikkelig god andakt som sto i Velsignet Helg sist lørdag.
Den er skrevet av generalsekretær i Åpne Dører, Stig Magne Heitmann:

"LIVETS MENING er ikke hva vi får ut av det, men hva Gud får ut av det," skriver Ronald Boyd-MacMillan i boka "Hold fast".  Boyd-MacMillan nevner som eksempel på dette misjonæren Robert Thomas som fulgte kallet om å dra til Pyong Yang i Korea med evangeliet. Men før han fikk sagt et ord eller gitt en eneste bibel, ble han drept.
Hadde han feiltolket kallet? Hadde reisen vært nytteløs?

Nei, Gud er alltid mektig til å vende alle ting til det gode.  Så også i Robert Thomas sitt tilfelle -  på en forunderlig måte.

FEM UNGE MISJONÆRFAMILIER kom i 1952 til Ecuador for å gi evangeliet til Auca-indianerne.  En av dem, Jim Elliot, var 28 år gammel.  Han skrev i dagboken sin: "Det er ikke tåpelig å gi det vi uansett ikke kan beholde for å få noe vi ikke kan miste."  Han visste at det jordiske livet uansett vil ta slutt en dag.  Derfor var han villig til å gi det fra seg for å vinne det evige liv.

Han skrev også: "Gud, jeg ber deg om å tenne de delene av livet mitt som ennå ikke er i flamme, slik at jeg kan brenne helt og fullt for deg.  Ta livet mitt, min Gud, for det er ditt.  Jeg ber ikke om et langt liv, men et sterkt liv, på samme måte som ditt, Herre Jesus!" Fem unge mannlige misjonærer ble drept før de hadde fått nevnt et ord om Jesus for indianerne.  De kvinnelige misjonærene ble enker og enslige mødre.  Barna ble farløse.  Var det meningsløst?  Gud vendte det til noe mektig:  Familiene deres fortsatte misjonstjenesten, og Guds Ånd berørte hjertene til aucaene.  Snart var det vekkelse blant dem og andre indianerstammer.  Tusenvis av unge kristne i USA ble så grepet av vitnesbyrdet om de unge misjonærene som hadde lidd døden for Jesu skyld, at de meldte seg til misjonærtjeneste.

I 1979, året da den islamske revolusjonen fant sted i Iran, ble sønnen til biskop Dehqani-Tafti, Bahram, drept.  Dehqani-Tafti skriver om dette:  "Selv om noe forferdelig skal hende og vi blir såret, så er det verd det.  Hva er egentlig livet verd hvis det ikke leves for et høyere formål enn ens eget liv?  Og kan det tenkes noe høyere mål enn å gjøre Guds vilje? .... Må Gud gi styrke til å bære denne tragedien til hans ære.  Alt det jeg har, har jeg fått fra Gud, og derfor er jeg lykkelig over å kunne gi ham tilbake det han i sin godhet har gitt oss.  Må Gud bruke vår kjære sønns død til frelse for mange på underfullt vis.
På en eller annen måte vil dette offer bære frukt for Gud."  Han fortsetter:  "Å Herre, nå forstår jeg hva Maria, din mor, må ha gått igjennom da hun så deg på korset.  Ditt offer, Kristus, frelste verden fra synd og hat. 
   Den eneste trøst vi har nå, er at vår sønns offer kan ta bort noe av det hatet som finnes i tanker og følelser i vårt folk, slik at deres forstand og hjerte kan åpnes for Kristi kjærlighet".
Å Gud, det eneste som gjør oss forstandige, er å tro på din vei:  at såkornets vekst skjer når det legges i jorden, at oppstandelse kommer etter langfredag..."  I dag gjør Gud et mektig verk i Iran og blant iranske flyktninger.

DEHQANI-TAFTIS VITNESBYRD fortsetter:  "Hvis jeg ikke trodde på Guds metode for å frelse verden ved sin sønn Jesu død på korset, ville jeg ikke være i stand til å bære min sønns offer ...   Herren ga, Herren tok,  Herrens navn være lovet.  Vi er blitt frelst fra selvmedlidenheten som kunne ha ødelagt våre sjeler.
   Korsets vei er blitt så meningsfull at vi gjerne vil vandre på den nær vår Herre. Aldri tidligere har vi vært så optimistiske med tanke på Kirkens fremtid i vårt land.  Gud gjør store ting i Iran! At mennesker fortsatt fengsles og lider martyrdøden er et tegn på at kirken ikke er død."

"Livets mening er ikke hva vi får ut av det, men hva Gud får ut av det".  Å være Guds barn er den støste lykke et menneske kan ha.  En pakistansk kristen kvinne som ble utsatt for de alvorligste trusler på grunn av sin tro på Jesus, sa: "Når vi har fått oppleve Guds store nåde å bli Guds barn, hva mer kan vi da forvente?"  Jesus kaller dem som vandrer trofast med ham, salige.

Fordervet forkynnelse.

Synspunkt av Martin Hjellvik, Sira, i avisen Dagen 16. september 2011.

Jeg har observert en ubibelsk gjenganger som har fått fripass i mange norske kirkesamfunn.  Det er evangeliet om de gode menneskene, "selvtillitsevangeliet" (self-esteem gospel).  Kort sammenfattet sies det:  "Du er du og du duger ....", og dette synges ikke til den eneste som duger, Jesus, men til udugelige og ugudelige.

Det forkynnes som om syndefallet aldri fant sted og som om alt er greit mellom mennesker og Gud.  Det blir snakket om hvor gode vi er, ja, at vi er perfekte, og derfor er vi naturligvis høyt elsket av Gud akkurat slik som vi er.  Vi er ikke lenger frelst ufortjent og av nåde, men frelst fordi vi fortjener det.  Frelst fra vårt største problem som er dårlig selvbilde og lav selvtillit, ikke synd i bibelsk forstand.  Dette er populærevangeliet, og folk omfavner det.

Det er et annet evangelium (Gal. 1; 6-9), de forkynner frafall fra Herren.  De tar bort korsets betydning og anstøt.  De roper ut fred og ingen fare, (Jer. 6: 13ff, 23: 1-40), når de burde ropt "Omvend dere!  For Guds rike er nær".  De vil ikke fortelle om Bibelens Gud og rokke ved syndige menneskers avgudsbilde, det kan jo føre til minkende popularitet.
Problemet ligger ikke bare i hva som sies, men også i hva som forties.  De sentrale ord i kristentroen, "nåde" og "frelse", gir ingen mening uten "synd" og "dom".  Ei heller gir de gode nyhetene mening uten at sannheten om menneskets syndige tilstand kommer frem først.

Hvor ble det av Guds hellighet, vrede og hat?  Bibelen sier at Gud er den samme i går, i dag og til evig tid, men det gjelder visst bare når det er snakk om nåde, kjærlighet og tilgivelse.  At Hans vrede hviler over ufrelste er ikke så farlig (Joh. 3: 36, Ef. 2: 1-3).

Human-etikerne er blant de få som fortsatt taler om Guds hellighet og dom.  De forkynner det riktignok på en feil måte, men de gir seg ikke ut for å være Guds representanter heller.  Med rette påpeker de inkonsekvent forkynnelse fra mennesker som sier de tror Bibelen er Guds ord.  Jeg benytter herved anledningen til å takke Human-Etisk Forbund for deres forkynnelse om Guds forferdelige dom, i fravær av at kristne gjør det selv.

Men er vi ikke elsket av Gud?  Er vi ikke skapt på underfullt vis i Guds bilde?  Har vi ikke verdi?  Jo, og argumentasjonen er ofte riktig, men konklusjonen blir like ofte feil.  Vi er elsket av Gud på grunn av Guds nåde og kjærlighet, ikke fordi vi fortjener det (Ef. 2, 8-10).  Vi fortjener straff fordi i oss, slik vi er av naturen, bor det ingenting godt (Rom. 3: 9-18, 7:18).  Det gode vi har, hvis vi har noe, er fra Gud (Jak. 1: 17).  Så det er Guds vesen som gir oss verdi.  Men denne sannheten annullerer ikke sannheten om Guds hellighet og rettferdighet, som må straffe lovbryterne.  Lovbryternes straff er døden (Rom. 6: 23) og døden ender i helvete (Åp. 21 :().

Mye av villfarelsene kommer av misforstått kjærlighet.  Noen av talerørene ønsker det beste, de ønsker å ære Gud og at flere skal bli kjent med Den Gode.  Nidkjærhet uten forstand tjener til åndelig uforstand og død (2. Sam. 6: 6f).  Kjærligheten skal ha førsteplassen i forkynnelsen og kristenlivet, men det er en bibelsk kjærlighet!  En kjærlighet som gleder seg i Sannheten (1. Kor. 13: 6) uavhengig av Sannhetens anstøtelighet.  Sannhetens Ånd forkynner sannheten om Sannheten for å sette oss løgnere (Rom. 3: 4) fri.  Feilslått kjærlighet søker å behage og smigre fremfor å redde mennesker (Gal. 1: 10).  Den søker å tilpasse seg verden i stedet for å adskille seg (Jak 4: 4).  Den bibelske kjærlighet er først og fremst en kjærlighet til Gud som viser seg i lydighet til Guds ord, som er alle kristnes kanon (rettesnor).

Ordet befaler oss som forkynner å tale som Guds ord (1. Pet. 4:11).  Dette krever kjærlighet, selvfornektelse og gudsfrykt.  Lærere, prester, forkynnere, husk at vi skal få strengere dom (Jak. 3: 1)!  Prestene av selvtillitsevangeliet er like misvisende som liberalteologene, de gir like lite mening som liberalteologene, ja, det er liberalteologi forkledd som bibeltro kristendom.

"Løgn og bedrag var synene som dine profeter forkynte deg.  De åpenbarte ikke din skyld, så de kunne vende din lagnad.  Nei, tomme, villedende spådomsord fikk de om deg i synene sine." (Klag. 2: 14).

Hvis vi ikke vender tilbake til Ordet og vitnemålet kommer klagen til å bli stor også hos oss.