Kronikk av Greta Aune Jotun (forfatter og billedkunstner) i DagenMagazinet 25.05.09
Charles Darwins 200 års fødselsdag er blitt markert i mange medier. Stavanger Aftenblad kunne fortelle (29. mars) at også teologer har begynt å tro på Darwin. Det er vel en naturlig følge av utviklingen i Den Norske Kirke. Og hva skal man ikke tro når forskere slår i bordet med sine teorier som var de udiskutable sannheter? Man vil jo så absolutt ikke bli oppfattet som uvitende og tungnem.
Likevel, millioner av mennesker verden over - lek og lærd, kristne og verdslige - utelukker at himmel og jord og alt liv er skapt av tilfeldigheter. Mange forskere skifter også syn, og vedgår at evolusjonsteorien/e har altfor mange svakheter til å være troverdige.
Kan ingenting skape noe?
Like absurd som å påstå at tilfeldige eksplosjoner har skapt PCer og mobiltelefoner, er det (for mange) å tro at himmel og jord og alt liv er blitt til uten planmessig skapelse. Kan ingenting skape? Hva utløste tilfeldighetene? Hvilke tilfeldigheter satte sol, måne og stjerner i system? Hvilken utviklingsprosess førte til døden? Kan tilfeldig utvikling skape egenskaper, intelligens? Og evnen til å velge og vrake?
Dess mer viten man får om livets funksjoner (angående mennesket: gjennom medisinsk forskning og teknologi), dess vanskeligere må det være å forsvare utviklingslæren. I alle former for liv ser man en planmessighet som umulig lar seg forene med troen på tilfeldig skapelse og utvikling. Likevel fastholder mange evolusjonister de gamle teoriene, og dermed også troen på at intelligens og skaperevne oppsto tilfeldig - og utviklet seg selv.
Da kan man jo fantasere videre: Hvorfor havnet hjertet på samme sted hos alle mennesker? Og lemmene? Har forskerne noen gang funnet bevis for - eller indikasjoner på - at organene hos "forhistoriske dyrearter" ble gradvis utviklet (for eksempel slik progresjonen skjer hos barnet i mors liv) - inntil artene ble i stand til å føde avkom selv?
Videre progressjon?
Tror man at livet er styrt av tilfeldigheter, bør man også tro at utviklingsprosessene må ha resultert i et utall varianter "mennesker" med delvis utviklede organer, og forlate den primitive teorien om de såkalte forfedrene til homo sapiens. Ja, da må det også være naturlig å tro på en ny progresjonsfase: at mennesket i de kommente "millioner" år vil bli et annet vesen - eller variable vesener og med andre egenskaper enn i dag. For hvorfor skulle utviklingen stanse ved arten menneske?
Eller hvorfor ikke tro på en regresjonsfase; at mennesket blir degenerert (biologisk atavisme) tilbake - gjennom samme arter som evolusjonistene tror vi er utviklet fra - til mikroskopiske celler i fri flyt i havet, som med tiden vil opphøre å eksistere, slik at livet blir historie? Tror man på evolusjonslæren, bør man også tro på kaos.
Noen har sagt at evolusjonsteorien er den beste teorien om artenes opprinnelse. Ja vel, teori. Så hvorfor er denne svært haltende teorien blitt opphøyet til vitenskapelig sannhet? "Missing link", som visstnok skal være det siste problemet før man kan bevis dyrets overgang til menneske, må stadig diktes opp; likedan de utallige sideleddene man behøver for å få teorien/e koblet sammen til noenlunde forklarlig materiale.
Tror man virkelig at apen er forløper for primatartene som har levd i "millioner" av år før homo sapiens, må man vel også undre seg svært over at tilfeldighetene stadig holder apen i live, mens de andre artene for lengst er historie.
Eller tror evolusjonistene at apen er under utvikling fremdeles, og at arten menneske var et feilgrep av tilfeldigheter? Om så er; hvor mange millioner år regner man så med må til før apen kommer i utviklingsbevegelse igjen, og har man noen prognoser om forløp og resultater?
Skapt av Gud
Vel, fantasier er fantasier -.
Undertegnede har lært å filosofere over skapelse, liv og død i lys av Guds åpenbaringer gitt i Skriften - ved Den Hellige Ånds veiledning. Derfor bekjenner jeg gjerne min "dårskap" for alle:
"Jeg tror at skapelsesberetningen i 1. Mosebok er sann!" - og dess mer jeg har filosofert over denne og evolusjonistiske teorier, dess mer troverdig blir Gudsversjonen; ja, faktisk langt mer troverdig enn teorier grunnet på gjetninger gjennom forskning.
"Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem." (1. Mors. 27) "I Guds bilde" betyr at mennesket har fått egenskaper Gud selv har, også skaperevner og evig liv - men ikke skape liv.
Valg og tro
Guds åpenbaring til Moses viser at de første menneskene valgte bort Guds formaning til fordel for Djevelens versjon. Følgen av dette ble døden, som viser at å bryte den hellige Guds lover vil få konsekvenser, slik alle lovbrudd (synd) får konsekvenser, og ikke bare for en selv, men også for ens nærmeste og resten av samfunnet (og verden), fordi menneskene er en sammenhengende kjede av reaksjonsutløsere. Bekreftelser på dette har de fleste fra eget liv, og mange statistikker bevitner at slik er det, ikke minst kriminalstatistikken.
Hvordan man vil leve - og hvor man vil tilbringe det evige livet, har Gud overlatt til mennesket å velge. Så suverent skapte Han. I denne erkjennelsen kan man også forstå Guds allmakt; i det minste den delen Han ønsker å utføre gjennom det troende menneske. Jesus Kristus sa: Har man tro uten tvil, kan man flytte fjell (Matt. 21; 21); det vil si helbrede blinde, døve og lamme; stanse orkaner; vekke opp døde; velsigne fem brød og to fisker til å bli mat for tusener - og gjøre enda større undere enn det. Så hvorfor forkaster man Gudstroen; forvandlingens kraft?
Man kan også inkludere slike handlinger i begrepet undere: en luksusreise for to kan bli tre boliger for hjemløse familier i Indonesia; to flasker dyr vin kan bli tre hundre liter drikkevann for tørste barn i Tanzania; tre kostbare smykker kan bli fire tusen bibler til Kina (de tørster etter Guds ord).
Jubel og lovprisning
Skapelsen av tokjønnet liv - og så fullkomment konstruert som mann og kvinne er, innbyr ikke til å tro på slumpetreff. Begrepene tilfeldig/tilfeldigvis finnes heller ikke i Bibelen. Kristustroende kan med glede bekjenne med de tjuefire eldste i Johs. Åp. 4: "Verdig er Du, vår Herre og Gud, til å få lovprisningen og æren og makten. For du har skapt alle ting, og på grunn av Din vilje ble de til og ble de skapt."
Og juble med Peter: "Lovet være Gud vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde!" (1. Pet. 1; 3)
torsdag 28. mai 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar