JESUS ER VERDENS FORSONER

Artikkel i DagenMagazinet sist lørdag.

Omkring 1921 inntraff det en oppsiktsvekkende hendelse i Sverige. Den har senere blitt omtalt både skriftlig og muntlig av forkynnere. Det handler om en ung jente som var kommet opp i tenårene og begynte å bli snobbete. Hun syntes hendene til hennes mor var så stygge. Hun ville at moren skulle ha hansker på seg når de gikk ut sammen.

En dag stod moren stille og så på sine hender. Henvendt til datteren fortalte hun om noe som hadde skjedd for lenge siden. To små barn hadde vært hjemme alene. En av de små kom over en fyrstikkeske og tente på slik at det begynte å brenne. Også klærne til barna tok fyr og kom i brann. Brannfolkene som kom til stedet reddet den lille gutten. Men jenta var ennå brennende i huset. I siste øyeblikk var det en kvinne som banet seg vei gjennom flammehavet. Hun fikk tak i den lille barnekroppen og beskyttet den med hendene sine. De ble forbrent og blodrøde.

«Det var disse hendene som reddet deg og ble så stygge».

Dypt grepet over det hun hørte fikk den unge jenta tårer i øynene. Sterkt beveget tok hun morens hender og sa: «Det er de vakreste hender jeg noensinne har sett!» Fra den dagen ville hun ikke at moren skulle skjule hendene for noen. Det hun før hadde skammet seg over ble hennes kjæreste syn.

Cirka 740 f.Kr. sitter en gammeltestamentlig profet som heter Jesaja og får et syn om det som skulle skje på Golgata. På flere måter og i flere kapitler har profeten skildret den overveldende åpenbaringen. Og i et av sitatene gjengitt i Norsk Bibel har han skrevet det på denne måte: «Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg. Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg. (Jes. 49,15-16)

Korset har gjennom tidene vært til anstøt for menneskene. Det har for mange vært et symbol på vanære og skam. Og det skal ikke så lite ydmykhet til for å innrømme dette. Våre lyster like meget som vårt hovmot kan være et hinder for å bli frelst. Men når vi får se vår fortapte stilling strømmer vi over av takknemlighet til Gud. Han sendte sin enbårne Sønn til frelse for menneskeslekten. Jesus er verdens forsoner. Og hans hender ble gjennomstunget for våre synder.

Kjærligheten til Jesus har sitt utgangspunkt i hans kjærlighet til oss. Ut fra denne sannhet kan våre liv bli forvandlet. Elsker vi Jesus vil vi også elske hverandre. Samfunnet med de hellige er noe som det naturlige mennesket vanskelig kan fatte. Åndelige verdier overskygger nasjonale, etniske og samfunnsmessige skranker. Å bli en kristen er ikke det samme som å være allmennreligiøs.

Å få se noe av Jesu forsoningsverk på Golgata er som en åpenbaring. Det er like stort i dag som da profeten fikk sitt mektige syn: «Se, i begge hender har jeg tegnet deg...»

Ved å bli spikret til korset har Jesus tegnet deg og meg i sine hender. Skulle vi ikke ta imot en slik frelse?

Emanuel Minos

Jes. 49,15-16