FORDØMME OG FORDUMME.

Artikkel i avisen DagenMagazinet fredag 12.09.08 av journalist Tore Hjalmar Sævik:

VERDIDEBATTEN er i gang i Bergens Tidende. Avisen startet i sommer en intervjuserie med mennesker som har synspunkter på verdigrunnlag og verdiendringer i landet vårt. Gudstro eller mangel på sådan, seksualitet og familie er stikkord for serien.
Skal det ha noen mening å snakke om verdier, må vi begrunne dem og tørre å stå for dem. Men det er ikke så lett. «Den første utfordringa vi møter på når vi skal diskutere verdiar, er at folk vegrar seg for å blottstille seg av redsle for å bli plassert som avleggs eller utdefinert som skandaløs», skriver debattredaktør Hilde Sandvik i en innledende kommentar til verdiserien.

DETTE ER IKKE et særnorsk fenomen. Den engelske kristne forfatteren Mal Fletcher hevder i en kommentar om politisk korrekthet at dette fenomenet er et barn av ekteskapet mellom pluralisme og sekularisme. Fletcher mener dette ekteskapet svekker evnen vår til å tenke kritisk. Kritisk tenkning innebærer jo å være i stand til å se prinsipper bak et argument og bedømme om argumentet henger sammen. Når pluralismen blir skilt fra grenser eller åndelige verdier, fører det til en kulturell schizofreni, skriver Fletcher.

PÅ DENNE BAKGRUNNEN kan være god grunn til å tenke seg om to ganger når noen beskylder en deltaker i en verdidebatt for å være fordømmende. Da prøver man nemlig å gjøre vedkommende til en person som ikke har noe verdifullt å si. Fordømmelses-stempelet i den offentlige samtalen fungerer som rødt kort på fotballbanen: Det setter aktører på sidelinjen. Der kan de alltids hoie og skrike, men det er ikke lenger nødvendig å bry seg om hva de måtte mene. Slike mennesker kan man bare forarge seg over – eller le av.
Hvis dette skjer med alle som sier noe som kan være ubehagelig for noen, senkes refleksjonsnivået. Vi blir ikke særlig mye klokere av å høre noen si det «alle» mener. Mulighetene for vekst og utvikling ligger som regel i motstand. Vi blir nødt til å forsvare oss – eller kapitulere og gi den andre rett. Det er ikke nødvendigvis sunt at alle er enige. Og det er ikke nødvendigvis sant at alle som vekker irritasjon, farer med fordømmelse.

TIDLIGERE BISKOP Per Lønning ga for noen år siden ut boken «Fundamentalisme - ord til fordømmelse, ord til fordummelse?». Tankekorset som denne boktittelen setter ord på, er ikke blitt mindre aktuelt. Alle er vi utsatt for bevisste eller ubevisste forsøk på fordummelse. Derfor kan det å stemple meninger man ikke liker som fordømmelse, være en intellektuell forsømmelse.