onsdag 17. juli 2013

Jeg er Herren!


Fra Ludvig Hopes andaktsbok:  Et ord i dag,  Lunde forlag.

15. juli.
Jeg er Herren, det er mitt navn.  Jeg gir ikke min ære til andre.
Jes. 42,8.


Guds mening og mål med skapningen er at alt skal ære ham.  Han kan ikke gi noen annen sin ære, og alt som ikke når fram til dette livets mål, glir inn i den evige død.

Da englene og himmelens hærskarer sang den nye tid inn på jorden, sa de:  "Ære være Gud i det høyeste!" Der ligger lykken for oss, og der er Guds herlighet.  Når Kristus har ført sitt frelsesverk fram til det fullkomne mål, da lyder det gjennom alle evigheter:  Ære være Gud!

Vår ulykke ligger nettopp i å søke egen ære.  Den som jager etter ære, blir liten og utskjemt.  Men den som ærer Gud i alt, han finner livets høyeste lykke og står som et lysende eksempel for alle som elsker det gode.

Men dette at Gud vil ha all æren, er ikke det utslag av herskesyke?  En person som krever all ære for seg alene, kan han være den fullkomne?  Ser han ikke heller ut til å være det motsatte, en som vil gjøre seg stor på vår armod?

At Gud krever all æren, er ikke utslag av herskesyke.  Han kan ikke annet, så sant han er Gud.  Kravet springer ut fra hans vesen, det er en fullkommen livslov, en lov for den høyeste lylkke.  Som vanndråpen blir ett med havet når den faller i det, og som alle de mange krefter og farger samles i solen til en eneste livs- og lyskraft, slik skal alt gå opp i Gud.  Han skal på denne måte æres i alle ting, så naturlig som hjertet slår i barmen og som fuglen synger i vårsolen.  Det er der livet og herligheten ligger for oss gjennom alle evigheter.

Vi æres i Gud ved at han får ære av oss.  Alt skal si:  Hans ære er stor!

Fordriv av hu og sinne
den gamle Adams lyst,
og bygg deg selv der inne
ditt tempel i mitt bryst,
at alt mitt liv må være
oppofret deg til ære
som dyrt meg har forløst!




lørdag 29. juni 2013

Er Bibelen full av selvmotsigelser?

 



Debattinnlegg i avisen Dagen mandag 24. juni 2013
Av Asbjørn Berland, teologistudent.

Bibelsyn

I sitt frispark i Dagen 25. mai hevder Kåre Skuland at Bibelen er full av selvmotsigelser, og nevner åtte ting i Bibelen han tror motsier seg selv, men likefullt er sant.  Selv om han ikke nevner meg, leser jeg det som et indirekte svar til meg etter at jeg kritiserte ham for å si at både arminianisme og calvinisme var bibelsk.
Skuland gjør en fundamental feil i artikkelen som ødelegger meningen med alt han skriver.  Skuland skiller ikke mellom selvmotsigelse og paradoks. Konsekvensene blir at han tror  at veldig mye i Bibelen motsier seg selv.  Dermed ender han, uten selv å være klar over det, opp i samme båt som  liberalteologene, som også hevder at Bibelen er full av selvmotsigelser.  Jeg setter pris på at han ønsker å ta Bibelen på alvor, og ikke unngår bibelvers, slik mange gjør.  Likevel er mye av det han skriver kritikkverdig, og bryter med logikken.

Den mest  sentrale loven innenfor logikken er nemlig det som på engelsk kalles "The law of noncontradiction", som sier at noe ikke kan være noe og samtidig ikke være noe på samme tid og samme måte.  En kan umulig hevde  at utsagnene   "Jesus er Gud" og "Jesus er ikke Gud" kan være sanne på samme tid og samme måte.  Ifølge Skulands logikk kan i prinsippet både den allmenne kristenhet og Jehovas Vitner ha rett i spørsmålet om Jesus var Gud.

Å godta selvmotsigelser burde være fullstendig uakseptabelt for enhver kristen.  Den anerkjente teologen B. C. Sproul har sagt:  "For kristne er det å godta en åpenbar selvmotsigelse et intellektuelt selvmord og en ærekrenkelse mot Den Hellige Ånd.  Ånden er ikke årsaken til forvirring.  Gud taler ikke med to tunger. (....)  Om en selvmotsigelse kan være sann i Guds tanke, kan ikke noe Gud har åpenbart for oss ha noen mening. (....)  Om en selvmotsigelse kan være sann har vi ikke noen mulighet for å skille mellom en sannhet og en løgn."  Om en godtar selvmotsigelser gir ingenting i Bibelen mening.  Da kan det etter Skulands tanke være sant som det står i Job 42:2 at Gud kan gjøre alt, samtidig som Gud ifølge Skuland likevel ikke kan gjøre alt.  Dermed gir det ingen mening å hevde at Gud kan gjøre alt, for Gud kan ikke gjøre alt likevel!  Om utsagnet "Gud kan gjøre alt" skal gi mening, må utsagnet "Gud kan ikke gjøre alt" være falskt, så lenge utsagnene skal forstås på samme måte.

Om Skuland derimot hadde forstått forskjellen på selvmotsigelse og paradoks hadde han erkjent at treenighetslæren selvfølgelig ikke er en selvmotsigelse,; den er et paradoks.  Et paradoks er to utsagn som ved første øyeblikk er vanskelig å få til å harmonisere med hverandre, men som kan være mulig å løse, og som ikke bryter med "The law of non-contradiction".  Det er for eksempel ingenting ved treenighetslæren som bryter med "The law of non-contradiction".

Skulands tanker om selvmotsigelser gir grobunn for relativisme innenfor kristenheten.  For når to utsagn som motsier seg selv blir like gyldig, blir de likegyldig.  Det finnes ingen grunnlag for å diskutere med en som godtar selvmotsigelser.  Skal en kunne diskutere med noen må en nødvendigvis operere med et premiss om at selvmotsigelser er falske .  Ellers kan en ikke kritiseres noe hos den andre.  For om jeg for eksempel sier til Skuland:  "Det er feil av deg å hevde at treenighetslæren er en selvmotsigelse", da kan Skuland ut fra sine egne premiss svare tilbake:  "Ettersom jeg godtar  selvmotsigelser i min argumentasjon kan jeg hevde at treenighetslæren er en selvmotsigelse, samtidig som treenighetslæren ikke er en selvmotsigelse.  Dermed har du ingen grunnlag for å hevde at jeg tar feil ved å si at treenighetslæren er en selvmotsigelse, ettersom jeg også sier at trenighetslæren ikke er en selvmotsigelse."

En slik argumentasjon er naturligvis latterlig, og det tror jeg også at Skuland forstår.  Selv om Skuland ikke ville ha svart på denne måten, blir dette konsekvensene av at han godtar selvmotsigelser.  Noe at det mest sentrale ved diskusjoner er jo nemlig at en forsøker å vise at noe den andre har sagt motsier en allerede etablert sannhet som begge er enige om.  I kristne debatter er det typisk at en forsøker å vise at noe den andre hevder blir motsagt av noe i Bibelen.  Dette er derimot helt umulig om en godtar  selvmotsigelser, slik Skuland gjør.

Jeg kunne ha kommentert alle punktene Skuland nevner, men med begrenset plass burde det jeg allerede har skrevet være mer enn nok grunnlag for å avvise selvmotsigelsene til Skuland.  Vi unngår ikke strid og splittelser ved å godta selvmotsigelser, slik Skuland hevder.  Ved å godta selvmotsigelser relativiserer vi derimot sannheten, noe ingen kristne med respekt for Guds ord burde gjøre.


tirsdag 12. februar 2013

Et godt og gledelig budskap

Andakt i avisen Dagen ondag 6. februar 2013
av Ivar Gjerdi
Diakon og Pensjonert organisasjons- og misjonsleder.


"For jeg skammer meg ikke over evangeliet.  Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror", Rom. 1,16.

Egentlig står det at evangeliet er et kraftfelt, et kraftområde der Gud virker i menneskehjertet, til frelse for den som hører det og ikke gjør motstand.  Det gir svar på det dypeste av alle menneskelige spørsmål:  Hvordan skal jeg komme i samfunn med Gud?  Ved å høre evangeliet.  Hvordan skal jeg komme fram til en tro på Gud?  Ved å høre evangeliet.

For mange mennesker betyr evangelium at Gud er god og barmhjertig.  Men i Bibelen betyr det så mye mer.  Vi vet jo at evangelium kan oversettes med et gledelig og godt budskap.  Ordet finnes allerede i GT. (Det gamle testamente).

"Hvor fagert det er når den som bringer gledesbud, kommer løpende over fjell, melder fred og bærer godt budskap, forkynner frelse og sier til Sion:  Din Gud er konge""  Jesaja 52.

Det er misjon, og det gjelder alle verdens folk, også i dag.  I Messiasprofetien i Jesaja 42 står det at "fjerne kyster venter på hans lære."  Og det lyder i Jesaja 61, "Herrens, Israels Guds Ånd er over meg, fordi han har salvet meg til å forkynne det gode budskap."

Dette gode og glade budskap er ikke bare at Gud er god.  Evangeliet er et bestemt budskap, om en bestemt person, nemlig Guds Sønn, som er blitt menneske.  Gud krever rettferdighet, kjærlighet og renhet av oss, derfor trenger vi evangeliet om Jesus.  En Guds kraft til frelse for alle som tror.