SEKULÆRE VERDIER?

I DAG SNAKKES DET MYE OM at religion er en privatsak. Tanken er at den enkeltes tro bør prege ham utenfor det offentlige rom. Ideen var opprinnelig god. Drømmen om en sekulær stat ble etablert i en tid da religionskrigene utmattet befolkningen i Europa med ulike kristne grupperingers maktkamp. Folk døde som fluer og ble etter hvert lei av det. Går det an å bli kvitt disse religiøse lederne som bestandig hisser til krig og søker splid, spurte mange. Ideen om den sekulære stat ble født. Man ønsket en styre der alle kunne leve sammen uten konflikt. Der skulle både jøder, kristne og muslimer bli respektert under lover som ga dem rett til å praktisere egen religion. Enhvers tro skulle forvises til privatsfæren og samfunnets etiske kjøreregler være nøytrale. Men hvilke verdier, enten de har et religiøst eller ateistisk utspring, er nøytrale? Og fra hvilken kilde kommer sekularismens etisk-ideologiske grunnlag?

SÅKALTE SEKULÆRE VERDIER har i europeisk sammenheng nettopp et religiøst opphav. Både det humanistiske menneskesynet, samfunnsforordninger knyttet til de ti buds etikk og likhetstanken har sitt utspring fra kristen ideologi. Hvor hadde Vesten vært uten den kristne etikkens respekt for eiendomsrett, arbeid, sparing og reinvestering som la grunnlaget for stabilitet og fremveksten av kapitalismen? Det var et stolt Europa har fostret en markedskapitalisme som har brakt velstand til hele den vestlige sivilisasjon. Kristendommen introduserte menneskesynet som pr. definisjon utgjorde det dramatiske bruddet med det elitebaserte demokratiet i antikken der bare frie voksne menn hadde stemmerett. Basert på likeverdssprinsippet ble tanken lansert om at hvert menneske uansett klasse, kjønn og rase har en helt spesifikk verdi. Hugh Cunningham, professor ved universitetet i Kent, sier at den romerske brutaliteten med barn solgt som slaver ikke ble stanset før den tidlig-kristne bevegelsen vant terreng i det romerske imperiet. Kristen etikk ble med dette menneskerettighetenes ultimate vugge og et av verdenshistoriens betydeligste bidrag til utjevning av klasseforskjeller. Et sterkere uttrykk for religiøst funderte verdier skal vanskelig finnes. Skillet mellom sekulære og religiøse verdier er dermed kunstig. Slik faller myten om sekularismens nøytrale objektivitet.

PROFESSOR I KIRKEHISTORIE ved Menighetsfakultetet Bernt T. Oftestad påsto en tid tilbake (i Aftenposten) tidstypisk ureflektert at religion ikke inngår i demokratisk styringsideologi. Gamle tradisjoner og religiøs tro oppfattes i en sekulær stat som negativt og avlegs, påpekte han. Nettopp her svikter liberalteologenes logikk fullstendig. Det moralske fundamentet er nettopp hentet fra en religiøs verdibase som la grunnlaget for moderne grunnverdier. Religionsfrihet forplanter seg i ethvert fellesskap som etiske normer i kulturen og handler slett ikke bare om individets private troespraksis. I praksis innebærer en slik tankegang at den tusenårige norske tradisjonelle kultur gradvis nedbygges. For religionens anliggende har alltid vært å fungere som veiviser i moralske spørsmål og oppmuntre mennesket til solidaritet mot sin neste. Uten moralske normer forvitrer denne solidariteten som samfunnslim.

NÅ FOR TIDEN KAN DET NÆRMEST virke som om det humane menneskesynet først ble lansert av moderne ateister, eller av den høyst marginale bevegelsen Human Etisk Forbund som kun har noen få titalls tusen medlemmer på verdensbasis. Bevegelsen er dessuten så å si ikke-eksisterende i utlandet. Deres etikk er kun en blåkopi av kristen filosofi, minus gudstro. Den ble til omtrent 2000 år for sent til å være opphavet til noe som helst. Med famlende relativister ved det intellektuelle roret her i landet viskes dermed bevisstheten om den europeiske kulturskattens etiske opprinnelse gradvis ut, til befolkningens store frustrasjon. Med slike venner, hvem trenger fiender?

FRISPARK

Hanne Nabintu Herland
religionshistoriker