FOR ISRAEL - ELLER IMOT?

Artikkel av K.G. Larsson i svenske pinsevenners blad: "Israels Vän" nr. 3 2008. (Oversatt fra svensk av meg.)

Hvordan kan et så lite land med så mye ørken, dyrt å leve i og ikke særskilt turistvennlig vekke slik interesse over hele verden? Israel er i dag av media verdens mest overvåkede land. Radio- og TV-selskaper fra hele verden følger hver liten hendelse og hevder at interessen beror på en åndelig dimensjon.

Den åndeligheten kommer til uttrykk i navnet Israel som begynne med den ubetydeligste bokstaven i det hebraiske alfabetet, Yod, som er prikken over en i. En prikk er det mest betydningsløse i vårt samfunn. En prikk savner begynnelse, slutt og innhold. Så viktig er Israel som folk og nasjon. De to siste bokstavene i navnet Israel - el - gjør dem derimot unike for hele verden. Gud påstår at Israel er oppkalt etter hans navn. De to bokstavene - el - i navnet Israel er forkortelsen av det viktige Gudsnavnet El-ohim. Gud har satt sitt navn og dermed sin egen eksistens til dette lille uanselige folket.

Gjennom hele historien er den eneste årsaken til Guds handlinger med Israel, Guds eget navn. Derfor finnes Israel så lenge Gud finnes. Det begynte med Jakob som etter å ha stjålet arveretten fra sin bror Esau fikk flykte til fremmede land. Når han kom tilbake til sitt land, kjempet Gud med han. Den kampen sluttet med Jakobs bønn: "Herre jeg slipper deg ikke før du velsigner meg." Da sa Gud: "Du skal ikke lenger hete Jakob. Isra-el er ditt navn."

Gud angrer ikke sitt valg. Når Israel havnet i det Babyloniske fangenskap så var dette deres sterkeste argument når de bad. "Herre hjelp oss, vi er jo oppkalt etter ditt navn." (Jer. 14, 9). Når de fikk det vanskelig var dette deres glede som de uttrykte med ordene: "Dine ord ble mitt hjertes fryd og glede, for jeg er oppkalt etter ditt navn Herre." (Jer. 15, 16)

Det fins en dimensjon i dette som vi har all grunn til å være takknemlige for. Vi er ofte som Israel i våre holdninger og oppførsel mot andre. Konfliktene i Midt-Østen fins i hvert samfunn, hver forsamling - t.o.m. i hvert menneske. Det som ingenting er - er beskrivelsen på mange av oss. Men Israel får oss til å forstå sjelen i den kristne troen. "Det som ingenting var utvalgte Gud", sier Paulus, og tenker på oss. Den kristne troen er ikke en moralsk hjelp for å tøyle vår gamle natur, like lite som at Gud lot Jakob bli stamfar til Israel, hvis han skjerpet seg Først når Gud hadde fått satt sitt navn på Jakob, ble han Israel. Den hendelsen formidlet Guds eget vesen inn i Jakob. Slik forvandler Gud fortsatt mennesker innenifra gjennom å la sin Hellige Ånd ta bolig i henne eller han.

Det interessante med Israel er ikke Israel, men deres Gud. Kanskje er det også akkurat dette som er motoren i hatet mot Israel. Så lenge Israel har eksistert har deres halvbrødre og hedningene gjort alt for å utslette dem. Hvilket annet land i verden er utsatt for noe slikt?

I Esekiel kapitel 36 og 39 sier Gud at han skal hente hjem hver eneste israel i hele verden i forbindelse med at Messias kommer igjen. Hvorfor? Ikke for deres skyld gjør jeg det. Men for mitt hellige navns skyld. For dypest sett handler det ikke om Israel som folk eller land, men om deres Gud.

I prinsippet er alle våre høytider knyttet til Israel. Nylig har vi feiret påske, som jødene feirer til minne om utfrielsen fra Egypt. En historisk hendelse som Jesus utdyper og lar gjelde også for oss. Pinsen feirer jødene til minne om den loven Gud gav på tavler av sten. Vi feirer pinse til minne om og i takknemlighet for at Gud skriver sin vilje inn i våre personligheter gjennom at han gir oss sin Hellige Ånd. Så betydningsfullt er dette lille landet - og fremfor alt deres Gud - for hele verden. Jakob, men forhåpentligvis også Israel, fins representert i oss.