Antony Flew - ateisten som ble deist.

Melkeveien.

Det vakte sensasjon da den verdenskjente engelske ateisten Antony Flew i 2004 erklærte at en intelligent Skaper måtte stå bak universet. Bare dette kunne gi en god forklaring på universets lovmessighet, livets opprinnelse og naturens kompleksitet, hevdet han.

Før sin "omvendelse" var Flew eneren blant "den nye ateismens" fremste tenkere. Hans skrift "Theology and Falcification" var det første av 35 verker om ulike filosofiske emner. Han fikk fremtredende stillinger ved læresteder i England, Skottland, USA og Canada. Nå er han pensjonist og bor i Reading, en times reise vest for London.

Antony Flew har nettopp gitt ut boka "There is a God: How the World's Most Notorious Atheist Chenged His Mind". Den er skrevet i nært samarbeid med Roy Abraham Varghese. I forordet omtaler Flew boka som "sin siste vilje og testamente" og erklærer: Jeg tror nå at det finnes en Gud.

I kamp for ateismen.

Som filosof var han opptatt av å finne logiske argumenter imot Guds eksistens. Hans bok "God and Philosophy" er et systematisk forsvar for ateismen, der han forsøker å vise at alle argumenter for Guds eksistens er ugyldige.

Han fremsto som den førende ateist i mange offentlige debatter med fremtredende kristne apologeter. I 1976 debatterte han i Texas med Thomas Warren over flere dager med 5 -7.000 tilhørere i auditoriet. Samtalene var oftest konfrontasjoner. Men Flew lyttet også til motparten og tok deres argumentasjon på alvor. Richard Swinburnes "The Coherence of Theisme" og Gerhard Schroeders "The Science of God" var bøker som gjorde inntrykk på ham.

Åpen for argumenter.

Forskere har i lang tid grublet over : Hvordan kan våre handlinger ha fysisk-kjemiske årsaker, samtidig som vi har fri vilje? Flew kom til at vi må skille mellom to helt ulike former for årsaker. Fysiske årsaker gir mennesket impulser som gir frihet til ulike reaksjoner. Behov og ønsker kan føre til ulike handlinger eller undertrykkes, og valgmulighetene gjør mennesket ansvarlig for sine handlinger.

Flew var kritisk til Richard Dawkins teori om det egoistiske genet. Et gen er verken egoistisk eller uselvisk, og mennesket er ingen overlevelsesmaskin som styres av genene. Gener bestemmer ikke vår adferd, hevdet han.

Men hva ledet Flew fra ateisme til deisme?

Tre naturvitenskapelige lyskastere peker mot Gud. Den første er det faktum at naturen er underlagt lovmessighet. Den andre er livets intelligente organisering og målrettede karakter. Det tredje er naturens finstemthet, som gir grunnlag for liv.

Men også fornyede studier av klassiske filosofiske argumenter har ført meg i den retning, skriver Flew.

Naturlovene er skapt.

Naturen er styrt av naturlover. F.eks. Boyles lov for ideelle gasser, Newtons treghetslov og om at energimengden i et isolert system er bevart. Universet er knyttet sammen av slike universelle lover.

Albert Einstein snakket om en "inkarnert fornuft". Han utforsket naturen under perspektivet: Jeg ønsker å kjenne Guds tanker, resten er detaljer. Einstein hadde ikke et kristent gudsbegrep. Han trodde på en overlegen Tenker som var kilden til naturens rasjonalitet, og han forutsatte at denne virkeligheten var tilgjengelig for mennesketanken.

Flews studier av arbeidene til naturforskere som Einstein, Planck, Heisenberg, Schrödinger og Dirac gjorde inntrykk. Naturlovene er ikke menneskelige oppfinnelser, men oppdagelser av noe som virkelig eksisterer i naturen. Det gir eksistensen en underliggende plan og mening. Naturens rasjonelle karakter peker mot en intelligent skaper, hevder Antony Flew.

Skapt for liv.

Enda sterkere taler det faktum at universet synes å ha vært lagt til rette for livet og mennesket. Dette såkalte antropiske prinsipp har vært formulert av tenkere som Martin Rees, John Barrow og John Leslie.

I naturen finnes naturkonstanter som lyshastigheten og elektronets masse. Hadde størrelsen av disse vært det minste annerledes, kunne det ikke ha eksistert noe levende. Det finstemte universet er nødvendig for at liv skal kunne oppstå, men det er ikke en tilstrekkelig betingelse for liv.

I sin bok "Infinite Minds" argumenterer John Leslie for at dette finstemte universet best kan forklares med at det eksisterer en Skaper. Flew drøfter i sin nye bok alternative forklaringsmodeller - blant annet tanken om at det skal finnes flere universer, men forkaster disse som spekulative ideer.

Tanken før materien

Etter oppdagelsen av DNA-molekylet har forskere fått øynene opp for hvor utrolig kompekst livet er. Det finnes ingen naturalistisk forklaring på hvordan livet kan ha oppstått.

Det grunnleggende filosofiske spørsmål er: Hvordan kan materie produsere organismer med indre drivkrefter, selvreproduserende egenskaper og kjemiske styrende koder? Det finnes ingen forklaring på hvordan materie kan gi opphav til liv.

Den genetiske informasjonen som ligger i DNA-molekyl skal overføres til RNA som produserer aminosyrer som settes sammen til proteiner. Koden er knyttet til molekylene, men koden er ikke i seg selv materiell. Bare kodens eksistens er et mysterium. Kan informasjon oppstå spontant fra en samling tankeløse molekyler ved hjelp av blinde og formålsløse krefter?

Andy Knott, en Harvard-forsker som i lang tid har studert hvordan livet kan bli til, sier: Vi vet ikke hvordan livet startet på denne planeten.

Nobelprisvinneren George Wald konstaterte for noen år siden: "Vi velger å tro på det umulige: at liv oppstod spontant ved en tilfeldighet." Nå hevder han at universet og livet er blitt til ved en Skaper. Utviklingslæren fremmer den ideen at tanken er et produkt av evolusjonen. Men det er motsatt, hevder han: Tanken var forut for og kilden til både materien og livet.

Antony Flew konkluderer for sin egen del i samme retning. Den eneste tilfredsstillende forklaring på det målrettede, selvreproduserende livet som vi ser på jorden er en uendelig intelligent Hjerne. Denne Hjernen er det Flew betegner som Gud.

Universet har en årsak.

Kan noe komme fra ingenting? Bib-bang-teorien viser at universet har hatt en begynnelse, et faktum som har rystet mange ateister. Dette er i samsvar med skapelsesbereningen (1. Mos. 1:1). Hva eller hvem var årsaken til universets eksistens? På naturvitenskapelig grunnlag vil det ikke være mulig å svare på spørsmålet, da det ikke er mulig å registrere noe som har vært før universets eksistens. Flew viser til ulike spekulasjoner og konstaterer at ingen av disse utelukker en Skaper.

Richard Swinburne resonnerer - her summarisk gjengitt: Hvis Gud eksisterer, vil han kunne skape noe så fininnstilt og komplekst som universet. Det er svært usannsynlig at universet eksisterer uten årsak. Siden universet eksisterer, er det rimelig å anta at Gud eksisterer. Flew slutter seg til dette resonnementet.

Åpen for ledelse.

Naturvitenskapen som naturvitenskap kan ikke frembringe argumenter for Guds eksistens, understreker Flew. Men de tre forholdene - naturlovene, livets kompleksitet og målretthet og universets eksistens - kan bare forstås i lys av en Intelligens som forklarer både sin egen og verdens eksistens. En slik erkjennelse er ikke et resultat av eksperimenter eller likninger, men uttrykk for en forståelse av strukturene de avdekker.

Antony Flew var blant underskriverne på en henstilling til statsminister Tony Blair i 2006 om å inkludere "Intelligent Design" i det britiske naturfagpensumet. Dette har vakt sensasjon.

Nå utfordrer Antony Flew sine tidligere ateistiske venner til å "følge argumentene dit de leder" (en formaning som Platon har tillagt Sokrates). Han ber dem besvare følgende spørsmål: Hva må til for at dere i det hele tatt vil vurdere om det finnes en "superior Mind" (suveren Tenker)? Jeg har fulgt argumentene dit de har ledet meg, skriver Flew. Og disse har ledet meg til å akseptere eksistensen av en selveksisterende, uforanderlig, ikkemateriell, allmektig og allvitende "Being".

Flew er klar over at han ikke er nådd frem til en kristen tro. Han skriver at han er åpen for å lære mer om den åndelige virkelighet. Kristen tro lærer at Gud har åpenbart seg i verden ved Kristus og gjennom profeter og apostler. Flew skriver: "Noen sier at de har fått kontakt med denne Gud (intelligent Mind). Jer har ikke det - ennå. Men hvem vet hva som kan hende? En dag kan det hende at jeg hører en Stemme som sier: Kan du høre meg nå?"

Utdrag av artikkel i avisen Dagen/Magasinet den 4. februar 2008 av Jon Kvalbein.