mandag 11. februar 2008

NURIT (Ranunculus asiaticus).

UNIK ISRAELSK BLOMST FORMET SOM EN DAVIDSSTJERNE

En innfødt israelsk-persisk smørblomst har faktisk celler som er formet som en Davidsstjerne når du ser på den i et mikroskop.

Dr. Rina Kamenetsky fra det israelske Volcani Institute gjorde den forbausende oppdagelsen da hun holdt på med undersøkelser om blomstens enestående evne til å overleve. Blomsten heter 'Ranunculus asiaticus' på latin eller 'nurit' på hebraisk, skrev Israel21c. Den vanligste ville typen 'nurit' er rød, har fem kronblader og et svart senter.

'Nurit' er kjent som en slags 'oppstandelsesplante', som betyr at den kan overleve uten vann, og den 'oppstår' igjen når den får vann. Om sommeren må blomsten tåle ørkentemperaturer opp mot 60 grader. Røttene har en mekanisme for å tåle tørke og hete som man ikke har funnet i noen andre planter.

Ifølge Israel21c, fungerer celleveggene i røttene som et skjold. Når det første regnet faller om vinteren, blokkerer celleveggene den plutselige strømmen av vann, og samtidig beskytter det cellene fra å tørke inn ved å absorbere vann. På hebraisk heter Davidsstjernen 'Magen David', som bokstavelig talt betyr 'Davidsskjoldet'."


"We have never before seen a structure like this in the cell walls of plants," says Dr. Rina Kamenetsky. "This is a very rare structure - maybe even unique."

Israeli 'survivor' flower boasts cells in shape of Star of DavidBy Leora Eren Frucht March 06, 2005

var addthis_pub = 'levinovsky';

It's known as the ultimate survivor. It grows wild in Israel, thriving in the harsh dry conditions that would kill many other plants. And what do the cells of this hardy survivor - a native Israeli Persian buttercup - look like under a microscope? A Star of David. "It really is symbolic," says Dr. Rina Kamenetsky, a researcher at Israel's Volcani Institute, who made the surprising discovery while trying to understand the survival mechanisms of this resilient bulb, known in Hebrew as nurit, and in Latin as Ranunculus asiaticus. The flower from the Holy Land is also known in botanical circles as a type of 'resurrection plant' which, explains Kamenetsky, means that it can live without water, and is 'resurrected' when water becomes available. Kamenetsky brought samples of the native Israeli type of this Mediterranean species to study during a sabbatical leave at the University of Guelph in Canada last year. She and her Canadian colleagues discovered that the storage roots of this particular Persian buttercup have a special mechanism for resisting drought and heat that is found in no other plant to date - a finding they published recently in the journal New Phytologist. But Kamenetsky also found an additional surprise: under a microscope the cells of the root assume the form of interlocking Stars of David. "When my Canadian colleague Professor Larry Peterson saw it, he called me over right away and said: 'Look, Rina: here's something especially for you.' I was truly amazed," she told ISRAEL21c. It was the first time that Kamenetsky, a leading floriculturist, had seen a Star of David pattern on the cells of any plant. It turns out that the cell walls of the storage roots of this particular plant serve as a shield. In winter, when the first rain comes, the cell walls block the sudden influx of water which could cause the cells to burst. At the same time, they protect the cells from dehydration by absorbing water. The cell walls that serve as a year-round shield also happen to look like a shield - the shield of David. "We have never before seen a structure like this in the cell walls of plants," she says. "This is a very rare structure - maybe even unique." Kamenetsky heads the Volcani Institute's Department of Ornamental Horticulture - part of the research arm of the Israel Ministry of Agriculture responsible for planning, organizing and implementing the greater part of Israel's agricultural research effort. She's now planning collaboration with researchers from France, Italy and South Africa to understand the unique survival mechanism of the Israeli varieties of the Persian buttercup. The most common wild type is a red, five-petaled flower with a black center which bears some resemblance to an anemone. In summer, its roots are exposed to the scorching heat - up to 60 degrees centigrade - of the desert earth. The cultivated type - sold commercially as bulbs - has multiple layers of petals and comes in a variety of colors, including white, yellow, pink, red and magenta. Both wild and cultivated types have the same unusual survival mechanism, says Kamenetsky. "The value of this research is that if we can understand these mechanisms, we can endow other plants with these abilities - something that is of growing importance in a world undergoing desertification," she explains. Kamenetsky notes that there are various heat- and drought-resistant plants growing in Africa, all of which have a special mechanism in their leaves. But this is the first time that scientists have ever encountered a drought-resistant mechanism in the roots of a plant. "When I lecture about this research, I call it: 'How to cope with stressful life in Israel.' It could be that when it comes to survival, our own Nurit has something to teach the plants of the world." Kamenetsky, who was born in Kazakhstan, immigrated to Israel in 1990 and has since made an international name for herself in the field of ornamental horticulture - developing native plants into ornamental crops which can be grown commercially and sold as cut flowers or potted plants. Israel is at the cutting edge of this field. Some 20-40 percent of the flowers Israel markets every year are new varieties, notes Kamenetsky, adding that no other country but Holland has such a high percentage of novel varieties. Kamenetsky is also one of the world's leading experts on the Allium (garlic) species which can be grown as ornamental flowers and is being widely studied for its medicinal properties.

torsdag 7. februar 2008

Antony Flew - ateisten som ble deist.


Melkeveien.


Det vakte sensasjon da den verdenskjente engelske ateisten Antony Flew i 2004 erklærte at en intelligent Skaper måtte stå bak universet. Bare dette kunne gi en god forklaring på universets lovmessighet, livets opprinnelse og naturens kompleksitet, hevdet han.


Før sin "omvendelse" var Flew eneren blant "den nye ateismens" fremste tenkere. Hans skrift "Theology and Falcification" var det første av 35 verker om ulike filosofiske emner. Han fikk fremtredende stillinger ved læresteder i England, Skottland, USA og Canada. Nå er han pensjonist og bor i Reading, en times reise vest for London.


Antony Flew har nettopp gitt ut boka "There is a God: How the World's Most Notorious Atheist Chenged His Mind". Den er skrevet i nært samarbeid med Roy Abraham Varghese. I forordet omtaler Flew boka som "sin siste vilje og testamente" og erklærer: Jeg tror nå at det finnes en Gud.


I kamp for ateismen.

Som filosof var han opptatt av å finne logiske argumenter imot Guds eksistens. Hans bok "God and Philosophy" er et systematisk forsvar for ateismen, der han forsøker å vise at alle argumenter for Guds eksistens er ugyldige.


Han fremsto som den førende ateist i mange offentlige debatter med fremtredende kristne apologeter. I 1976 debatterte han i Texas med Thomas Warren over flere dager med 5 -7.000 tilhørere i auditoriet. Samtalene var oftest konfrontasjoner. Men Flew lyttet også til motparten og tok deres argumentasjon på alvor. Richard Swinburnes "The Coherence of Theisme" og Gerhard Schroeders "The Science of God" var bøker som gjorde inntrykk på ham.


Åpen for argumenter.

Forskere har i lang tid grublet over : Hvordan kan våre handlinger ha fysisk-kjemiske årsaker, samtidig som vi har fri vilje? Flew kom til at vi må skille mellom to helt ulike former for årsaker. Fysiske årsaker gir mennesket impulser som gir frihet til ulike reaksjoner. Behov og ønsker kan føre til ulike handlinger eller undertrykkes, og valgmulighetene gjør mennesket ansvarlig for sine handlinger.


Flew var kritisk til Richard Dawkins teori om det egoistiske genet. Et gen er verken egoistisk eller uselvisk, og mennesket er ingen overlevelsesmaskin som styres av genene. Gener bestemmer ikke vår adferd, hevdet han.


Men hva ledet Flew fra ateisme til deisme?

Tre naturvitenskapelige lyskastere peker mot Gud. Den første er det faktum at naturen er underlagt lovmessighet. Den andre er livets intelligente organisering og målrettede karakter. Det tredje er naturens finstemthet, som gir grunnlag for liv.

Men også fornyede studier av klassiske filosofiske argumenter har ført meg i den retning, skriver Flew.


Naturlovene er skapt.

Naturen er styrt av naturlover. F.eks. Boyles lov for ideelle gasser, Newtons treghetslov og om at energimengden i et isolert system er bevart. Universet er knyttet sammen av slike universelle lover.

Albert Einstein snakket om en "inkarnert fornuft". Han utforsket naturen under perspektivet: Jeg ønsker å kjenne Guds tanker, resten er detaljer. Einstein hadde ikke et kristent gudsbegrep. Han trodde på en overlegen Tenker som var kilden til naturens rasjonalitet, og han forutsatte at denne virkeligheten var tilgjengelig for mennesketanken.


Flews studier av arbeidene til naturforskere som Einstein, Planck, Heisenberg, Schrödinger og Dirac gjorde inntrykk. Naturlovene er ikke menneskelige oppfinnelser, men oppdagelser av noe som virkelig eksisterer i naturen. Det gir eksistensen en underliggende plan og mening. Naturens rasjonelle karakter peker mot en intelligent skaper, hevder Antony Flew.


Skapt for liv.

Enda sterkere taler det faktum at universet synes å ha vært lagt til rette for livet og mennesket. Dette såkalte antropiske prinsipp har vært formulert av tenkere som Martin Rees, John Barrow og John Leslie.

I naturen finnes naturkonstanter som lyshastigheten og elektronets masse. Hadde størrelsen av disse vært det minste annerledes, kunne det ikke ha eksistert noe levende. Det finstemte universet er nødvendig for at liv skal kunne oppstå, men det er ikke en tilstrekkelig betingelse for liv.


I sin bok "Infinite Minds" argumenterer John Leslie for at dette finstemte universet best kan forklares med at det eksisterer en Skaper. Flew drøfter i sin nye bok alternative forklaringsmodeller - blant annet tanken om at det skal finnes flere universer, men forkaster disse som spekulative ideer.


Tanken før materien

Etter oppdagelsen av DNA-molekylet har forskere fått øynene opp for hvor utrolig kompekst livet er. Det finnes ingen naturalistisk forklaring på hvordan livet kan ha oppstått.


Det grunnleggende filosofiske spørsmål er: Hvordan kan materie produsere organismer med indre drivkrefter, selvreproduserende egenskaper og kjemiske styrende koder? Det finnes ingen forklaring på hvordan materie kan gi opphav til liv.

Den genetiske informasjonen som ligger i DNA-molekyl skal overføres til RNA som produserer aminosyrer som settes sammen til proteiner. Koden er knyttet til molekylene, men koden er ikke i seg selv materiell. Bare kodens eksistens er et mysterium. Kan informasjon oppstå spontant fra en samling tankeløse molekyler ved hjelp av blinde og formålsløse krefter?


Andy Knott, en Harvard-forsker som i lang tid har studert hvordan livet kan bli til, sier: Vi vet ikke hvordan livet startet på denne planeten.

Nobelprisvinneren George Wald konstaterte for noen år siden: "Vi velger å tro på det umulige: at liv oppstod spontant ved en tilfeldighet." Nå hevder han at universet og livet er blitt til ved en Skaper. Utviklingslæren fremmer den ideen at tanken er et produkt av evolusjonen. Men det er motsatt, hevder han: Tanken var forut for og kilden til både materien og livet.


Antony Flew konkluderer for sin egen del i samme retning. Den eneste tilfredsstillende forklaring på det målrettede, selvreproduserende livet som vi ser på jorden er en uendelig intelligent Hjerne. Denne Hjernen er det Flew betegner som Gud.


Universet har en årsak.

Kan noe komme fra ingenting? Bib-bang-teorien viser at universet har hatt en begynnelse, et faktum som har rystet mange ateister. Dette er i samsvar med skapelsesbereningen (1. Mos. 1:1). Hva eller hvem var årsaken til universets eksistens? På naturvitenskapelig grunnlag vil det ikke være mulig å svare på spørsmålet, da det ikke er mulig å registrere noe som har vært før universets eksistens. Flew viser til ulike spekulasjoner og konstaterer at ingen av disse utelukker en Skaper.


Richard Swinburne resonnerer - her summarisk gjengitt: Hvis Gud eksisterer, vil han kunne skape noe så fininnstilt og komplekst som universet. Det er svært usannsynlig at universet eksisterer uten årsak. Siden universet eksisterer, er det rimelig å anta at Gud eksisterer. Flew slutter seg til dette resonnementet.


Åpen for ledelse.

Naturvitenskapen som naturvitenskap kan ikke frembringe argumenter for Guds eksistens, understreker Flew. Men de tre forholdene - naturlovene, livets kompleksitet og målretthet og universets eksistens - kan bare forstås i lys av en Intelligens som forklarer både sin egen og verdens eksistens. En slik erkjennelse er ikke et resultat av eksperimenter eller likninger, men uttrykk for en forståelse av strukturene de avdekker.


Antony Flew var blant underskriverne på en henstilling til statsminister Tony Blair i 2006 om å inkludere "Intelligent Design" i det britiske naturfagpensumet. Dette har vakt sensasjon.


Nå utfordrer Antony Flew sine tidligere ateistiske venner til å "følge argumentene dit de leder" (en formaning som Platon har tillagt Sokrates). Han ber dem besvare følgende spørsmål: Hva må til for at dere i det hele tatt vil vurdere om det finnes en "superior Mind" (suveren Tenker)? Jeg har fulgt argumentene dit de har ledet meg, skriver Flew. Og disse har ledet meg til å akseptere eksistensen av en selveksisterende, uforanderlig, ikkemateriell, allmektig og allvitende "Being".


Flew er klar over at han ikke er nådd frem til en kristen tro. Han skriver at han er åpen for å lære mer om den åndelige virkelighet. Kristen tro lærer at Gud har åpenbart seg i verden ved Kristus og gjennom profeter og apostler. Flew skriver: "Noen sier at de har fått kontakt med denne Gud (intelligent Mind). Jer har ikke det - ennå. Men hvem vet hva som kan hende? En dag kan det hende at jeg hører en Stemme som sier: Kan du høre meg nå?"


Utdrag av artikkel i avisen Dagen/Magasinet den 4. februar 2008 av Jon Kvalbein.

mandag 4. februar 2008

DØDEHAVSRULLENE


qumran.no
er et norsk nettsted om "Dødehavsrullene," Bibelen, antikk jødedom og tidlig kristendom.
"Dødehavsrullene" er
* restene av et jødisk bibliotek på mer enn 800 bøker
* funnet i 11 huler i ørkenen nær Qumran ved Dødehavet, i årene 1947-1956. Da hadde de ligget der i nesten 1900 år
* et gedigent puslespill
* et av de viktigste funnene innen bibelsk arkeologi
* av enorm betydning for forståelsen av Bibelen, jødedommen og kristendommen i antikken
* omgitt av myter og spekulasjoner

Nysgjerrig? Velkommen inn!