DA JEG VAR LITA ble jeg alltid tatt ut sist på fotball-laget på skolen, og jeg fikk mange kommentarer på at jeg virket veldig desorientert ute på banen! Iblant stod jeg på sidelinja og så hvordan samspillet tok form på banen, og jeg kunne ikke helt forstå at det gikk an å finte og score som de guttene gjorde. Dette fellesskapet var det ikke lett å bli en del av!
NÅR JESUS KALLER oss kaller han oss aldri alene. Han kaller oss til å stå sammen med andre. Det er fantastisk å snakke med naboen på butikken eller hilse på noen i byen og slå av noen ord, og å snakke rundt kaffebordet til ut i de små timer med gode venner. Men det fellesskapet som oppstår når flere går sammen om å bygge Guds rike har dypere dimensjoner. Man er ikke glad i hverandre bare fordi man liker hverandre eller har en spesiell kjemi sammen, man er fullstendig avhengig av hverandre og bygger fellesskapet på et felles kall fra Jesus!
DISSE FELLESSKAPENE er slitesterke, de er fruktbare, og de ansvarliggjør oss. Den hengivenheten vi startet ut med blir forventet av oss etterhvert som entusiasmen prøves mot omstendighetene. Dersom man våger å stille seg selv sårbar ved å gjøre seg avhengig av andre kommer man inn på spor som gjør at vi kan nå langt i å bygge Guds rike.
DU MÅ NED for å komme opp. Du må legge ned egenlivet, trangen til å gjøre alt selv, eller frykten for å bli sviktet. Når vi kaster oss ut i fellesskapet uten reservasjoner blir menigheten den trygge oasen den skal være. Kjærligheten tror alt, håper alt, tåler alt. Derfor kan vi elske og identifisere oss med ikke bare hodet på Kristi kropp, men også lemmene. Og blant de lemmene er der noen du er kalt til å stå sammen med i gode og onde dager. Finner du dem vil gavene i ditt liv forløses på måter du aldri hadde drømt om!
