torsdag 23. oktober 2008
GUD ER KJÆRLIGHET.
Vi har vært noen dager på hytta igjen, og da fant jeg denne andakten i ei gammel andaktsbok, "Til lys og kraft på livsveien", Samlet og utgitt av Aurore Tisell, Til norsk ved Aslaug Elvenæs. Utgitt på Lutherstiftelsen - årstall ikke angitt.
Det er forskjellige forfattere som er gjengitt. Denne er av Nils Beskow.
Den gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg, og derfor vil jeg dele den:
20. Oktober.
Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.1. Joh. 4,8.
Vet du hvilket spørsmål det er som går gjennom himmelen og jorden, livet og døden? Vet du hvilke ord det er som begynner ved den lave vugge og ikke engang slutter ved den dype grav, men fortsetter å lyde ennå langt bort i undelige evigheter? Det er bare tre bitte små ord, og allikevel rommer de livets og gravens hemmlighet: "Elsker du meg?"
Elsker du meg? Det er det spørsmål som går gjennom himmelen og jorden, livet og døden. Det er det spørsmål man leser i menneskenes blikk, spørsmålet som aldri stilner på deres lepper, aldri dør i deres hjerter. Det er spørsmålet som atter og atter søker et svar. Og svaret lyder gjennom himmelen og jorden, livet og døden: "Jeg elsker deg!" Det er Guds svar på menneskehetens store livsspørsmål. Det er den evige salighet å elske Gud og vite seg elsket av ham. "Du, o Gud, har skapt oss til deg, og vårt hjerte er ulrolig, til det finner hvile i deg." (Augustin - bloggers tilføyelse).
Menneskene er dog ikke skapt bare for Gud, men også for hverandre. Og spørsmålet: "Elsker du meg?" er derfor også et menneskenes spørsmål til hverandre. De tørster etter hverandres kjærlighet. - Og svaret som de lengter etter å få høre, er dette: "Jeg elsker deg!" Dette svar gjør dem lykkelige; det spreder glans og skjønnhet over livet.
Derfor skulle vi alle elske hverandre som Gud elsker oss" Som han kun har et eneste svar på menneskeslektens store livsspørsmål, dette evige, uforandrelige: "Jeg elsker deg," Så skulle også vi på hverandres spørsmål kun ha samme skjønne svar: "Jeg elsker deg." -
Ja, elsk hverandre! La så eders kjærlighet vise seg i den åpne favn, det vennlige blikk, det milde ord og den hjelpende hånd!
Elsk din neste, du kristenjel!
Tred ham ikke med jernskodd hæl,
Ligger han enn i støvet -.
Alt som lever er underlagt
Kjærlighetens gjenskapermakt,
Bliver den bare prøvet -.
(Bjørnstjerne Bjørnson.)
*******
Jeg leste en bok om barneoppdragelse, da barna våre var små. Den het: "Er du glad i meg?" Oppfølgeren for ungdomstiden het: "Er du ennå glad i meg?".
Det hele kretset rundt dette spørsmålet, og essensen var å få formidlet dette til barn og unge - det er ikke sikkert at barnet alltid oppfatter det vi forsøker å formidle. Barn er også ulike, oppfatter ting på forskjellig måte.
I de siste årene er det kommet en bok om "De forskjellige kjærlighetsspråkene" - til hjelp i samliv og forståelse mellom mennesker.
Ja, det er sannelig det viktigste område i livet, og der hvor vi alle kommer til kort. Paulus sa: "Bli ingen noe skyldige, uten det å elske hverandre."
Og hvordan ser det ut omkring oss i verden i dag. Det står i Bibelen at i de siste tider "skal kjærligheten bli kald hos de fleste". Det gjelder å komme seg opp og fram, finne ut hva som er best og rett for meg.
Sannelig trenger vi å søke inn til Ham som har vist den største kjærligheten av alle: Jesus. Han sa: "Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner." Og det var jo nettopp det Han gjorde.
Da kan vi få del i Hans kjærlighet. For det er sant slik det også står i Bibelen: "Vi elsker, fordi Han elsket oss først."
Kunne være oppbyggelig og interessant og lete fram alle ordene i Bibelen som handler om kjærlighet!
"Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Og størst blant dem er kjærligheten."
mandag 13. oktober 2008
Hvordan skal kristne samhandle med menneskelige regjeringer NÅ?
Selv om Jesus Kristus ikke aktivt tok del i styringen av denne bedratte verden, satte Han oss et eksempel på lydighet til de sivile lover, i det Han viste respekt for de offentlig ansatte. Da fariseerne kom for å spørre Jesus om betaling av skatt, svarte Han: "Gi derfor keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er." (Matt. 22:21).
Gud inspirerte Paulus til å skrive: "Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud. Så at den som setter seg imot øvrigheten, står Guds ordning imot; men de som står imot, skal få sin dom." (Rom. 13, 1-2). Og Paulus forklarer videre: "Derfor betaler dere jo også skatt; for de er Guds tjenere som nettopp tar vare på dette. Gi alle det dere er dem skyldige, den skatt som skatt tilkommer, den toll som toll tilkommer, den frykt som frykt tilkommer, den ære som ære tilkommer! (V. 6-7).
Paulus sier vi skal be for de som har stillinger med autoritet. "Jeg formaner altså fremfor alle ting at det gjøres bønner, påkallelser, forbønner, takksigelser for alle mennesker, for konger og alle dem som er i høy verdighet, for at vi kan leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og sømmelighet." (1. Timoteus, 2: 1-2)
Sanne kristne - som utgjør kirken (gresk ekklesia, bokstavelig "de utvalgte") - er som fremmede ambassadører. "For vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser." (Fil. 3: 20).
For mange år siden fikk jeg anledning til å fungere som viseambassadør ved et lite college nær London i England. På grunn av dette og andre ansvarsområder deltok jeg i en del høyt anerkjente samlinger i London og i hjemmet til USA's ambassadør ved Hennes Majestets regjering. Ved to av disse anledningene traff jeg amerikas ambassadør.
Den amerikanske ambassadøren til Storbritannia - eller til et hvilket som helst annet land for den saks skyld - forventes å adlyde lovene til det landet han eller hun oppholder seg, å respektere myndighetene og å gi ære til den som ære tilkommer. Ved de to anledningene som jeg besøkte Winfield House - ambassadørens residens - ble det utbragt en skål for dronningen. Alle reiste seg og løftet glassene til ære for den elskverdige damen som fremdeles er det britiske folks monark. Ved hver anledning deltok USA's ambassadør - Elliot Richardson den ene gangen og Walter Annenberg den andre - i skålen. Å vise denne form for respekt til de som har autoritet reflekterer klart holdningen som Gud ønsker at vi alle skal ha. Å helt lyde alle de gyldige lovene i landet og å betale vår skatt er påkrevet. Naturligvis, hvis et totalitært styre noensinne prøver å få oss til direkte ulydighet mot de høyere lovene til den Allmektige Gud, da skal vi følge det inspirerte eksemplet til apostlene som sa: "Vi skal lyde Gud mer enn mennesker." (Ap.gj. 5; 29) Selv da, hvis vi beslutter å bli værende i det landet, må vi forvente å lide hvilken som helst bot eller straff som disse autoriteter måtte ilegge oss - idet vi ser i tro til Gud for å sørge for oss (Kf. Daniel 3).
Men, som Paulus skrev, vi er "ambassadører for Kristus". (2. Kor. 5: 20) Vi skulle oppføre oss med kjærlighet og respekt for alle mennesker - inkludert dem i offentlige kontorer. Men vi må alltid huske at vårt endelige borgerskap er ikke i eller fra styrene i denne sataninspirerte verden! Selv om vi skal tjene andre og gjøre godt på individuell basis, kan vi ikke og må vi ikke bli involvert i militære eller politiske anstrengelser for å reorganisere eller rydde opp i Satans bedratte verden. For systemet selv er ikke Guds system! Han bare tillater bedratte mennesker å gå deres egen vei og eksperimentere med forskjellige typer styresett gjennom disse 6000 år av menneskelig erfaring.
Paulus skrev: "Trekk ikke i ulikt spann sammen med vantro! For hva har rettferd med urett å gjøre, og hva samfunn har lyset med mørket? Hvordan kan Kristus og Belial være enige? Hva forener en troende og en vantro?" (2. Kor. 6: 14-15)
Idet Han viser til det religiøst-politiske systemet som vil dominere mesteparten av den utviklede verden når Jesus Kristus kommer igjen, befaler Gud sitt folk: "Fra himmelen hørte jeg nå en annen røst: Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager!) (Åp. 18: 4)
Hva ville Jesus gjøre i dette valgåret i USA? Han ville være så opptatt av å proklamere de gode nyhetene om Gus snarlig kommende rike, at Han ikke ville ha noe tid - eller noen interesse - i politikk, avstemning eller deltakelse i noen gruppe som strever for å rydde opp i Satans verden. For Han ville visst - til tross for ofte god vilje - at menneskers forsøk på å berge denne verden er dømt til å mislykkes, fordi de er under Satans innflytelse og er en del av hans system, som Gud selv kaller "Babylon". (Åp. 14: 8).
Oppdraget og kallet til alle sanne kristne er å hjelpe til å forberede veien - som fremrykkende emmisærer - for Guds kongedømme, det bokstavelige herredømme som den levende Jesus Kristus snart vil opprette. Det vil erstatte alle de mislykkede menneskelige regjeringene på denne jorden. "Den syvende engelen blåste i sin basun. Da hørtes det i himmelen røster som ropte høyt:
Herredømmet over verden er tilfalt
vår Herre og Hans Salvede,
og Han skal være Konge
i all evighet!" (Åp. 11:15)
Etter hvert som de spesifikke ende-tids begivenheter, profetert i Guds inspirerte ord, begynner å vise seg overalt rundt oss, trenger vi å forstå på dypet at Kristi snarlig kommende regjering er virkelig"!
Idet den amerikanske dollar daler i verdi, amerikansk og britisk prestisje rundt om i verden fortsetter å synke, og den Allmektige Gud fortsetter å
knekke "vår makts stolthet" (Leviticus 26: 19), burde vi erkjenne at Kristus virkelig kommer snart! Og vi burde virkelig forstå at alt rundt oss kommer snart til å endres. Når vårt virkelige fokus er på dette viktigste faktum, vil vi endelig gå helt inn for å forberede oss på å bli overvinnere (Åp. 2: 26), og for å gjøre vår part for å forberede å faktisk hjelpe den gjenkommende Jesus Kristus med å styre denne verden - på Guds måte.
torsdag 2. oktober 2008
Hvem HERSKER over den nåværende verden?
Fortsettelse - del II - av artikkel i Tomorrow's World, September - October 2008. Av Roderick C. Meredith. (www.tomorrowsworld.org)
Bildet viser Pentagon Washington.
Selv om mange har blitt ledet til å tro at dette nå er Guds verden, forteller Bibelen oss noe helt annet. Apostelen Johannes ble inspirert til å skrive: "Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden. Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham." (1. Joh. 2:15)
Under Jesu Kristi fristelse ble Han tatt med til et fjell og vist herligheten til alle rikene i denne verden: "Og djevelen sa til Ham: "Deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet; for meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil". (Lukas 4:6)
Motsa Jesus Satan og fortalte ham at han ikke hadde herredømme over denne verdens riker? Nei, det gjorde Han ikke. Nær opp til enden av sin tjeneste snakket Jesus heller slik til Satan: "Nå holdes dom over denne verden; nå skal denne verdens fyrste kastes ut." (Joh. 12:3) Som Han også sa: "Jeg skal heretter ikke tale meget til dere, for verdens fyrste kommer, og han har intet i meg. (Joh. 14:30).
Senere skrev Paulus: "Er da enn vårt evangelium skjult, så er det skjult blant dem som går fortapt, for denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så at lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, Han som er Guds bilde, ikke skal skinne for dem." (2. Kor, 4: 3-4) Satan, djevelen er den usynlige hersker - denne verdens "gud" som har dekket omtrent 6000 år av menneskenes historie fra skapelsen av Adam. Men denne verden vil ta slutt ved Jesu Kristi annet komme som kongenes Konge! Gud inspirerte Paulus til å åpenbare for oss at Satan er "høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn" (Ef. 2:2). Så den usynlige åndelige hersker - høvdingen - over denne verdens riker er faktisk Satan, djevelen!
Imidlertid, den sanne Gud Skaper blander seg inn når det er nødvendig for å fullføre sin hensikt. I Galaterbrevet 1:4 lærte Paulus at Kristus "gav seg selv for våre synder, for å fri oss ut fra den nåværende onde verden." Men selvtilfredse mennesker som tror de forstår alt, er faktisk uvitende om at de er under den mektige innflytelsen til den usynlige Satan. De tror at deres ideer om samfunnet og om styring - ofte diamentralt motsatte til Guds tanker - er fornuftige. Men Gud sier: "Det er en vei som synes rett for en mann, men enden på det er dødens veier." (Ordspr. 14:12).
Satan forfører denne verden på tusen forskjellige måter! I Åpenbaringsboken forutså Johannes en åndelig krig like framfor oss, når "Den store dragen ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham." (Åp. 12;9).
Senere åpenbarer Gud for oss at ved begynnelsen på Kristi herredømme på jorden, blir Saten kastet ned i en bunnløs avgrunn "for at han ikke lenger skulle forføre folkeslagene - ikke før de tusen år var til ende." (Åp. 20:3). Bibelen gjør det klinkende klart at denne nåværende verden er Satans. Heller enn å søke i sannhet Guds vilje, er sivilisasjonen i dag basert på forfengelighet, konkurranse, bedrag og svindel.
Jesus sa til Pontius Pilatus: "Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke av denne verden." (Joh. 18, 36). Helt klart hadde Jesus ingen intensjon om å prøve å komme inn i denne verdens politikk og kriger. Han representerte en annen verden, et annet herredømme - Guds rike. Derfor ville Jesus avgjort ikke prøve å reorganisere verden og komme midt oppi et løgnaktig, intrigefullt politisk system under innflytelse av Saten, djevelen!
Opplæring til å bli konger.
Sannsynligvis innen denne nålevende generasjon vil den bibelske Jesus Kristus komme tilbake for å sitte på en virkelig trone i Jerusalem by. Hans herredømme vil bli etablert ut over hele jorden - en bokstavelig regjering innsatt av Gud den allmektige, og styrt av kongenes Konge og herrenes Herre. (Åp. 19: 15-16) Og hva skal Jesu etterfølgere - Guds sanne helgener - gjøre? !Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis nå verden skal dømmes av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler, hvor mye mer da i saker som angår dette liv"" (1. Kor. 6: 2-3). I de neste versene går Paulus over til å legge ut om hvordan de kristne i Korint ble forventet å lære å praktisere Guds styre i kirken, ved å "dømme" rett om problemer dem imellom. Fra 1. Mosebok til Johannes' Åpenbaring har en stilling i Guds herrevelde alltid blitt fylt ved utnevnelse - ikke ved plitisk valg eller på annen måte å gi villedende løfter til folk for å kjøpe deres stemmer. Det var i denne konteksten av Paulus spurte: "(Hvorfor) utvelger dere disse som ikke er aktet for noe i menigheten til dommere?" (v.4)
Kristne trener nå til å være konger og prester i Guds kongerike som kommer snart.
Jesus erklærte: "Den som seirer, og som tar vare på mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi makt over folkeslagene - Han skal styre dem med jernstav og knuse dem som leirkar, slik som også jeg har fått det av min Far." (Åp. 2, 26 - 27)
Så vi trenger å overvinne våre menneskelige måter og naturlige egoisme - og lære å praktisere Guds herredømme nå. Legg merke til denne "bønn av de hellige" i Åp. 5: 9-10: "Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden." Helt klart skal Guds sanne helgener snart ha lederskap - ikke oppe i himmelen, men på denne jorda!
Studer nøye lignelsen om pundene i Lukas 19: 11-27 i King James versjon. Her blir Jesus beskrevet som å gå til himmelen for å motta sitt kongedømme og å komme tilbake. Når Kristus kommer tilbake, belønner Han sine tjenere i forhold til hvor bra hver og en har gjort det med å bruke Gud-gitt tid, talenter og visdom til å tjene Gud. Hvilken belønning ga Kristus til sine trofaste tjenere? "Og Han sa til ham: "Vel gjort du gode og tro tjener: fordi du har vært trofast over lite, har du autoritet over ti byer." (v. 17). Og til tjeneren som bare hadde tjent fem pund? "Vær du også herre over fem byer." (v. 19)
Ser du noe tegn til politisk tenkning eller stemmegiving her? Ikke i det hele tatt. Det er heller enda ett eksempel fra Skriften på å gjøre det klart for kristne at den beste styreform - Guds regjering - ikke på noen måte er basert på menneskelig politisk tenkning, kompromiss, skalting og valting, og å komme med halvveis løsninger på våre problemer
Jesus sa: "Mitt rike er ikke av denne verden" (Joh. 18: 36) Han ville visselig ikke nedlate seg til å ble en del av denne verdens feilaktige tilnærming til det å styre. Faktisk - for å gi oss et eksempel - gav Jesus Kristus i sin menneskelige tjeneste aldri noe bifall til de menneskelige lederne i sin sin, involverte seg aldri i noen plitisk situasjon og lærte aldri sine etterfølgere å prøve å forandre den politiske situasjonen eller å ordne opp i de menneskelige regimer i Hans tid!
Heller vil Kristus handle besluttsomt med denne verdens konger når Han kommer tilbake: "Og i disse kongers dager (de som regjerer umiddelbart før Kristi tilbakekomst) vil himmelens Gud opprette et rike som i evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle disse andre riker, men selv skal det stå fast evingelig." (Dan. 2: 44)
Senere i Daniels bok beskriver Gud klart hvordan de samme helgener vil bli gitt autoritet, under Kristus, over alle riker på denne jord ved Messias' gjenkomst. "Og riket og herredømmet og makten over rikene under hele himmelen skal gis til det folk som er den Høyestes hellige; dets rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde det." (7: 27)
Følg med! Neste og siste del av denne artikkelen fra "Tomorrow's World" heter:
Hvordan skal kristne samhandle med de menneskelige regjeringene NÅ?
Bildet viser Pentagon Washington.
Selv om mange har blitt ledet til å tro at dette nå er Guds verden, forteller Bibelen oss noe helt annet. Apostelen Johannes ble inspirert til å skrive: "Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden. Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham." (1. Joh. 2:15)
Under Jesu Kristi fristelse ble Han tatt med til et fjell og vist herligheten til alle rikene i denne verden: "Og djevelen sa til Ham: "Deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet; for meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil". (Lukas 4:6)
Motsa Jesus Satan og fortalte ham at han ikke hadde herredømme over denne verdens riker? Nei, det gjorde Han ikke. Nær opp til enden av sin tjeneste snakket Jesus heller slik til Satan: "Nå holdes dom over denne verden; nå skal denne verdens fyrste kastes ut." (Joh. 12:3) Som Han også sa: "Jeg skal heretter ikke tale meget til dere, for verdens fyrste kommer, og han har intet i meg. (Joh. 14:30).
Senere skrev Paulus: "Er da enn vårt evangelium skjult, så er det skjult blant dem som går fortapt, for denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så at lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, Han som er Guds bilde, ikke skal skinne for dem." (2. Kor, 4: 3-4) Satan, djevelen er den usynlige hersker - denne verdens "gud" som har dekket omtrent 6000 år av menneskenes historie fra skapelsen av Adam. Men denne verden vil ta slutt ved Jesu Kristi annet komme som kongenes Konge! Gud inspirerte Paulus til å åpenbare for oss at Satan er "høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn" (Ef. 2:2). Så den usynlige åndelige hersker - høvdingen - over denne verdens riker er faktisk Satan, djevelen!
Imidlertid, den sanne Gud Skaper blander seg inn når det er nødvendig for å fullføre sin hensikt. I Galaterbrevet 1:4 lærte Paulus at Kristus "gav seg selv for våre synder, for å fri oss ut fra den nåværende onde verden." Men selvtilfredse mennesker som tror de forstår alt, er faktisk uvitende om at de er under den mektige innflytelsen til den usynlige Satan. De tror at deres ideer om samfunnet og om styring - ofte diamentralt motsatte til Guds tanker - er fornuftige. Men Gud sier: "Det er en vei som synes rett for en mann, men enden på det er dødens veier." (Ordspr. 14:12).
Satan forfører denne verden på tusen forskjellige måter! I Åpenbaringsboken forutså Johannes en åndelig krig like framfor oss, når "Den store dragen ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham." (Åp. 12;9).
Senere åpenbarer Gud for oss at ved begynnelsen på Kristi herredømme på jorden, blir Saten kastet ned i en bunnløs avgrunn "for at han ikke lenger skulle forføre folkeslagene - ikke før de tusen år var til ende." (Åp. 20:3). Bibelen gjør det klinkende klart at denne nåværende verden er Satans. Heller enn å søke i sannhet Guds vilje, er sivilisasjonen i dag basert på forfengelighet, konkurranse, bedrag og svindel.
Jesus sa til Pontius Pilatus: "Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke av denne verden." (Joh. 18, 36). Helt klart hadde Jesus ingen intensjon om å prøve å komme inn i denne verdens politikk og kriger. Han representerte en annen verden, et annet herredømme - Guds rike. Derfor ville Jesus avgjort ikke prøve å reorganisere verden og komme midt oppi et løgnaktig, intrigefullt politisk system under innflytelse av Saten, djevelen!
Opplæring til å bli konger.
Sannsynligvis innen denne nålevende generasjon vil den bibelske Jesus Kristus komme tilbake for å sitte på en virkelig trone i Jerusalem by. Hans herredømme vil bli etablert ut over hele jorden - en bokstavelig regjering innsatt av Gud den allmektige, og styrt av kongenes Konge og herrenes Herre. (Åp. 19: 15-16) Og hva skal Jesu etterfølgere - Guds sanne helgener - gjøre? !Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis nå verden skal dømmes av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler, hvor mye mer da i saker som angår dette liv"" (1. Kor. 6: 2-3). I de neste versene går Paulus over til å legge ut om hvordan de kristne i Korint ble forventet å lære å praktisere Guds styre i kirken, ved å "dømme" rett om problemer dem imellom. Fra 1. Mosebok til Johannes' Åpenbaring har en stilling i Guds herrevelde alltid blitt fylt ved utnevnelse - ikke ved plitisk valg eller på annen måte å gi villedende løfter til folk for å kjøpe deres stemmer. Det var i denne konteksten av Paulus spurte: "(Hvorfor) utvelger dere disse som ikke er aktet for noe i menigheten til dommere?" (v.4)
Kristne trener nå til å være konger og prester i Guds kongerike som kommer snart.
Jesus erklærte: "Den som seirer, og som tar vare på mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi makt over folkeslagene - Han skal styre dem med jernstav og knuse dem som leirkar, slik som også jeg har fått det av min Far." (Åp. 2, 26 - 27)
Så vi trenger å overvinne våre menneskelige måter og naturlige egoisme - og lære å praktisere Guds herredømme nå. Legg merke til denne "bønn av de hellige" i Åp. 5: 9-10: "Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden." Helt klart skal Guds sanne helgener snart ha lederskap - ikke oppe i himmelen, men på denne jorda!
Studer nøye lignelsen om pundene i Lukas 19: 11-27 i King James versjon. Her blir Jesus beskrevet som å gå til himmelen for å motta sitt kongedømme og å komme tilbake. Når Kristus kommer tilbake, belønner Han sine tjenere i forhold til hvor bra hver og en har gjort det med å bruke Gud-gitt tid, talenter og visdom til å tjene Gud. Hvilken belønning ga Kristus til sine trofaste tjenere? "Og Han sa til ham: "Vel gjort du gode og tro tjener: fordi du har vært trofast over lite, har du autoritet over ti byer." (v. 17). Og til tjeneren som bare hadde tjent fem pund? "Vær du også herre over fem byer." (v. 19)
Ser du noe tegn til politisk tenkning eller stemmegiving her? Ikke i det hele tatt. Det er heller enda ett eksempel fra Skriften på å gjøre det klart for kristne at den beste styreform - Guds regjering - ikke på noen måte er basert på menneskelig politisk tenkning, kompromiss, skalting og valting, og å komme med halvveis løsninger på våre problemer
Jesus sa: "Mitt rike er ikke av denne verden" (Joh. 18: 36) Han ville visselig ikke nedlate seg til å ble en del av denne verdens feilaktige tilnærming til det å styre. Faktisk - for å gi oss et eksempel - gav Jesus Kristus i sin menneskelige tjeneste aldri noe bifall til de menneskelige lederne i sin sin, involverte seg aldri i noen plitisk situasjon og lærte aldri sine etterfølgere å prøve å forandre den politiske situasjonen eller å ordne opp i de menneskelige regimer i Hans tid!
Heller vil Kristus handle besluttsomt med denne verdens konger når Han kommer tilbake: "Og i disse kongers dager (de som regjerer umiddelbart før Kristi tilbakekomst) vil himmelens Gud opprette et rike som i evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle disse andre riker, men selv skal det stå fast evingelig." (Dan. 2: 44)
Senere i Daniels bok beskriver Gud klart hvordan de samme helgener vil bli gitt autoritet, under Kristus, over alle riker på denne jord ved Messias' gjenkomst. "Og riket og herredømmet og makten over rikene under hele himmelen skal gis til det folk som er den Høyestes hellige; dets rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde det." (7: 27)
Følg med! Neste og siste del av denne artikkelen fra "Tomorrow's World" heter:
Hvordan skal kristne samhandle med de menneskelige regjeringene NÅ?
Abonner på:
Innlegg (Atom)