ER BIBELEN VIRKELIG GUDS ORD?

Artikkel i avisen Dagen 20. sept. 2005 av Haakonsen: (Avskrift av en kopi jeg tok den gangen!)

I dag stiller kristne mennesker seg meget forskjellig til Bibelen. Vi merker det ved alle anledninger - du og jeg og naboen leser Bibelen meget forskjellig. Spørsmålet presser seg på: Hvorledes er egentlig Bibelen å forstå? Hvilken betydning skal vi tillegge det som står der?

Jeg tror at alle som bekjenner seg som kristne kan si at Bibelen inneholder Guds ord. Men bare de færreste vil si at Bibelen er Guds ord. De fleste ser på Bibelen som en god og verdifull bok, et sentrum for vårt religiøse liv, en livskilde vel verd å ta vare på. Men ikke alt som står i Bibelen er Guds ord og ikke alt vi leser skal forståes bokstavelig. Det er nok den gjengse oppfatning.

For oss som er bibeltroende blir dette en håpløs tanke. Vi har søkt til Bibelen i tro og tillit til at alt som står der er sant. Vi har ingen forutsetninger for å skille mellom det som skulle være Guds ord og det som ikke skulle være det. Og hvis ikke Bibelen kan forståes etter sin ordlyd, hvordan skal den da forståes? Og hvem skal bestemme det?

Kampen står om Bibelens autoritet, om sannhetsverdien i hele Guds åpenbaring.

For å illustrere hvor vi står i dag, skal jeg kort trekke frem noen av de vanligste innsigelsene mot Bibelen som møter oss.

GTs autoritet
Tre fjerdeparter av Bibelen består av Det gamle testamentet. Det har aldri hatt noen høy stjerne i kristen-Norge. Det er blitt forstått som et bakgrunnsdokument til NT, men det har aldri blitt satt på lik linje med NT. Det er en pussighet ettersom GT er like mye Guds ord som NT. GT var Jesu Bibel, apostlenes Bibel og de første kristnes Bibel. Den gjengse oppfatning blant fagteologer er at bare de deler av GT som eksplisitt bekreftes av Jesus, er å forstå som autoritativ, dvs. som gyldig i vår tid. Dette er jo en av grunnene til at landløftet til Israel, ikke taes alvorlig av teologene - for Jesus har jo ikke sagt noe om dette i NT.

Paulus skriver i sitt 2. brev til Timoteus at Den hele Skrift er innblest av Gud. Med Skrift menes her Det gamle testamentet, men vi kan godt bruke det om hele Bibelen. Det betyr at Skriften er gitt oss av Gud eller inspirert av Gud som det står i nyere oversettelser. Og det gjelder hele Skriften - ikke bare deler av den. Det er blitt sagt så treffende at Gud selv "ånder" Skriften, og når vi leser den, blåser Guds ånd ut av Skriften og inn i oss. Ikke bare Den hellige Ånd, men Gud selv kommer på denne måten inn i våre hjerter gjennom sitt ord.

Dessverre må vi gjøre en parentes her som er illustrerende for situasjonen. For i Bibelselskapets oversettelse heter det ikke at Den hele Skrift er innblest av Gud, men Alle skrifter som er inngitt av Gud. Med en slik oversettelse åpner man nettopp for den ødeleggende forståelse at noen skrifter i Bibelen ikke er inngitt av Gud. Dette undergraver Skriftens autoritet.

Både det gamle og nye testamentet forutsetter hverandre. Samlet bærer de frem hele Guds åpenbaringen til menneskets frelse. Det går ikke an å nedprioritere det ene til fordel for det andre. Hugo Odeberg har sagt dette så treffende: "Om Det gamle testamente tas bort, blir, ifølge Det nye testamente, ikke Det nye testamente igjen, men ingenting blir igjen." Likefullt er det dette som skjer i dag.

NT og Paulus
Men også Det nye testamentet er under angrep. For vi kan jo ikke tro på Paulus, sies det. Han taler jo om underordning, der vår tid taler om likestilling. Mannen er kvinnens hode, sier Paulus, likesom også Kristus er menighetens hode. Hustruene skal underordne seg sine menn i alle ting, står det. Videre forbyr han kvinnen å være leder for menigheten, å ha hyrdeansvar eller som vi vil si i dag, å være prest. Paulus betegner homofilt samliv som skammelig utukt og forvillelse. De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. Dette er ukjærlig og diskriminerende sier vår tid, og i Sverige er det også lovforbud mot slike karakteristika.

Nei, Paulus må forståes ut fra sin samtid. Vi kan ikke legge den moraloppfatning som rådde i hans tid til grunn for vårt eget samfunn 2000 år senere, sies det. Og med den begrunnelse setter man en tykk strek over Paulus sine brever, eller man stryker i det minste det man ikke liker.

Men hvem er da Paulus og for den saks skyld: hvem er de andre forfatterne i Bibelen? Er de bare mennesker fulle av feil og mangler? Som vi ut fra vår tids forståelse har full rett til å korrigere?
Forfatterne av Det nye testamentet har det til felles at de alle er øyevitner til det som er skjedd. De kan vitne om Jesu død, oppstandelse og himmelfart, i kraft av det de selv har sett, hørt og opplevd. De har sett Guds sønn åpenbare seg i historien og de har trodd at han er den han har utgitt seg for å være. Derfor kalles de apostler og til denne apostelgruppen hører også Paulus. Derfor er det ingen forskjell mellom Paulus sine brever og evangeliene. De er begge like mye Guds ord.

Vår tids store trauma er at det er blitt en avgrunn mellom de verdier som Bibelen fremholder og de holdninger som rår grunnen i det norske samfunn. Det norske samfunn har gjennom flere ti-år utviklet kjerneverdier som står i det skarpeste motsetningsforhold til Bibelen. Det er en situasjon som setter oss alle på prøve. Vi må vite hvor vi hører hjemme når verdiene kolliderer.

Evangeliene og Paulus
De som nå tror at vi står igjen med evangeliene som Guds sanne ord, tar feil. For å illustrere dette vil jeg hente frem en episode som ligger langt tilbake i tid. Etter en forelesning på Menighetsfakultetet kom jeg i samtale med foreleseren. I min argumentasjon brukte jeg Jesu egne ord og jeg siterte fra Bergprekenen. Det skulle jeg aldri ha gjort, for han så med ett meget skuffet på meg og sa: "Men Haakonsen, jeg som trodde at du visste at det ikke var et ekte Jesu ord."

Hvordan kunne han si det?
Jo, det er nemlig slik at fagteologene deler Jesu ord opp i ekte og uekte ord. Man regner med at en god del av det som vi leser som Jesu ord i NT, er tillagt ham av urmenighetene. Det er de såkalte menighetstillegg, ord som ikke skal ha vært uttalt av Jesus. Derav betegnelsen uekte ord.

Det gamle testamentet er altså passé, Paulus sine brever passer ikke inn i vår tid og hvem vet hva Jesus egentlig sa. Da blir det ikke mye igjen av Bibelen som Guds ord, og det blir også forståelig at mange kristne heller ikke åpner sin Bibel. Ja, hvorfor skulle de det, når de ikke lenger vet hvordan den skal forståes.

I Johannesprologen står det et ord vel verd å ta vare på. I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud og Ordet var Gud.
Johannes setter likhetstegn mellom Ordet og Jesu person. Ordet er Jesus og Jesus er Ordet. I dette Ordet finner vi det evige liv, og livet var menneskenes lys.

Hvor finner vi dette Ordet?
I Bibelen! For Bibelen er ikke bare Guds ord, men Ordet er Gud selv. Gud har lagt sin skikkelse inn i ordet, og når vi leser i Bibelen kommer denne skikkelsen til oss. Derfor er Ordet - Bibelens ord - like hellig og ukrenkelig som Gud selv.

Ordet var Gud
David Hedegård sier at dersom vi ikke makter å fastholde at Ordet er Gud, er kristendommens tid forbi. At Ordet er Gud er kristenlivets Alfa og Omega. Dersom vi reduserer Guds ord, reduserer vi Gud selv. Dersom vi ikke tar imot Guds ord, tar vi heller ikke imot Jesus. Avviser vi Bibelens Ord - med den ene eller andre begrunnelse - avviser vi Jesus selv.

For oss som kristne er Ordet en uvurderlig skatt. Det er ingenting vi er mer glad i enn Guds ord. Og når jeg har deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden, sier Salmisten. Derfor blir det veldig anstøtelig når mennesker som bærer kristennavnet, mener at de kan hoppe bukk over dette og hint i Bibelen. Ja, at de kan sette seg til doms over Guds ord.

Jesus er vår skatt og vår perle. Hvor fant vi denne perlen? Jo, i Ordet! Bibelens ord.
Ved Ordet kalte Jesus oss.
Ved Ordet ble vi alle en ny skapning i Ham. Det gamle var forbi, se, alt var blitt nytt.
Ved Ordet ble vårt gamle menneske korsfestet med ham.
Ved Ordet kan vi regne oss som døde for synden, men levende for Gud.
Ved Ordet skal vi en dag dø salig bort fra denne verden.
Ved Ordet skal vi gjenoppstå.
Og ved Ordet skal vi se den nye himmel og den nye jord.

Ved Ordet har vi seiret over denne verden, og nåde den som tar Ordet bort fra oss.
For Ordet var Gud.